Når det gjelder avl på rasehøns så er det noen ting man burde tenke over først. Jeg vil her fortelle hvordan jeg velger å gjøre det. Jeg velger ut min flokk slik .. Jeg ser over fuglene om de holder mål etter Skandinavisk rasefjærfe standard ( ynglingsboka mi. Kjøpes hos NRFF eller Dagfinn Johansen husdyrutstyr ..)

Hanen og hønene skal ha rett størrelse og vekt, farger og fjærtegninger skal stemme etter beskrivelsen .

Bruk ikke høner eller haner med skeiv kam ( kammen kan ha mange forskjellige feil). Se også etter feil på bein og tær, feil i mønster/ farge, for små i størrelse, skeivt brystbein , defekter ved nebbet  og slike ting.  Altså skal dyrets fremtoning  " være etter boka " .

Endel av disse tingene går i arv fra foreldre til kylling, og det vil vi ikke bringe videre til potensielle kjøpere.

Ikke mix raser og tro at hanen greier å skille ut "sine" høner, og at du da vil få reinraset fugl . Mange har gått i den fella og solgt /kjøpt såkalt reinraset fugl, men endt opp med mix som er "nesten " lik den rasen du ville ha.

Det er trist både for kjøper og selger.

Andre ting er blant annet at hanen må få tid på seg til å bli produktiv. Plukker du egg for tidlig på våren så kan du enten få bare blanke egg ( hanen produserer ikke sæd) eller at hønene ikke godtar hans sæd enda..

Husk at en hane som skal brukes i avl bør være over 1 år gammel . Like viktig at hanen er over sin pubertet og har høy status i avlflokken .
Ha gjerne en reservehane på lur hvis den du har planer om å bruke ikke gjør jobben .
Jeg lar flokken gå sammen 3-4  uker, og holder et øye med dem slik at jeg får med meg at paring og egg kommer slik det skal. Så er det bare å samle egg (husk rett eggvekt ! ).

Har du planer om å mikse farger og raser så ta kontakt med noen som kjenner godt til genetikk og arvelære slik at du får rett veiledning.
Jeg har selv prøvd meg på fargemix innen samme rase, og det var veldig spennende men det er lett å trå feil .

Det ble mange telefoner til min " læremester" i den tiden. Dette er noe som er svært tidkrevende, og du må avle mange generasjoner med høns for å få frem en ny farge og få den stabil ( homogen ) slik at kyllingene bærer fargegenet videre . 

Høns er svært lett å avle på og det er vel en av de tingene som gjør det så utrolig morsomt med denne hobbyen .

 Men vær obs på innavl. Ved  langt fremskreden innavl så merkes dette gjerne på at du får høy dødlighet på kyllinger, dårlig verpeevne, mindre eggvekt enn normalt for rasen , dyr som er for små i forhold til rasenbeskrivelsen og  ulike "defekter" dukker opp osv ..Ta for eksempel " sakse nebb " er arvelig ,joda høna er " søt " med sin defekt og greier seg bra og har alt det andre på plass , men er da  ikke egnet som  avlmateriale for denne defkten vil nedarves videre .

Det som er mest vanlig i dag er det vi kaller for linjeavl og det er en form for kontrollert innavl, en av årsakene til dette er at på enkelte raser så har vi lite "genmateriale, få fugler " i landet.       

Med innavl menes parring mellom beslektede dyr. Innavl forbindes i de fleste tilfeller med noe negativt; degenerering av livskraft og eggytelse. Men i praktisk avlsarbeid vil det alltid være en viss grad av innavl, og dette trenger ikke nødvendigvis være negativt. Innavl kan tvert imot være en måte å oppnå ønskede egenskaper. Motivene for å anvende innavl i et avlsprogram kan være ett av følgende tre:

1. Fastholdelse av et ønsket recessivt karaktertrekk.
2. Oppnå en viss grad av generell ensartethet i en linje gjennom avl i en linje av begrenset størrelse. I det lange løp vil avl i mindre, lukka linjer medføre en viss grad av innavl, og det kan være ønskelig ut fra kriteriet om ensartethet.
3. Etablering av innavlede linjer gjennom parring av helsøsken generasjon etter generasjon for så å foreta krysning med andre innavlede linjer og gjennom dette skape en krysningsfrodighet.

Den genetiske effekt av innavl er en generell forøkelse av forekomsten av dominante og recessive homozygoter¹⁾ og en tilsvarende nedgang av heterozygoter. Dette forhold har to negative virkninger;

• Skadelige recessive gener som hos homozygoter resulterer i fosterdød eller svakelighet, eksisterer i alle linjer.
• Hyppigheten av slike gener antar en vanligvis er 1 av 100, dvs at i et system med parring mellom ubeslektede vil hyppigheten av homozygote recessive dyr være 1 av 10000 (100x100)- med andre ord så sjelden at det neppe oppdages.
• Men når beslektede dyr krysses, som begge har de samme skadelige genene, er det større sannsynlighet for at disse recessive genene skal ”møtes” og danne homozygoter som slår ut letalt eller til misdannelser.
• Den mest i øyenfallende virkning av innavl er derfor en stigning i forekomsten av defekter av ulike slag. Mange av disse resulterer i tidlig fosterdød og vil derfor ofte bli registrert som ”dårlig klekkbarhet av befruktede egg”.
• En annen virkning av innavl er en alminnelig forringelse av kvantitative egenskaper knyttet til livskraft og reproduksjon. Den grunnleggende årsak er den samme som i punktet over; en økning av skadelige recessive gener i homozygot form.
• For eksempel kan det være et gen for produksjon av et bestemt protein/enzym, dersom dyret er heterozygot på dette locus, produseres to slags proteiner, dersom det er homozygot produseres bare èn type protein.

Graden av innavl kan uttrykkes som et tall mellom 0 og 1. Tallet angir hvor mye andelen av heterozygoter er redusert sammenlignet med hva som ville vært tilfelle med såkalt tilfeldig parring. Parring mellom beslektede gir følgende innavl hos avkommet:

Parring                           Innavl
Helsøsken                        0,25
Halvsøsken                       0,125
Foreldre – avkom              0,25
Fetter – kusine                 0,0625
Halvfetter – kusine            0,03125

Fortsatt bevisst eller ubevisst parring mellom beslektede generasjon etter generasjon akkumulerer innavlsgraden. For eksempel stiger innavlsgraden ved fortsatt parring mellom helsøsken i følgende takt: 0,25 – 0,375 – 0,50 – 0,575. Det tar ytterligere 10-15 generasjoner før en oppnår fullstendig innavl.

Den negative effekten av innavl er funnet blant høner av lett type:

Kroppsvekt: 20 gram reduksjon per 10 prosent stigning i innavl

Eggvekt: 0,1 gram reduksjon per 10 prosent stigning i innavl

Antall egg: 7 egg per 10 prosent stigning i innavl

Ved krysning av linjer oppstår en krysningsfrodighet. Her vil en oppnå det motsatte av innavl; flere heterozygote loci sammenlignet med tilfeldig parring innen linjen.

På grunn av den fordel som heterozygoti først og fremst har for livskraft og reproduksjonsegenskaper, vil en se at nettopp disse egenskapene er vesentlig forbedret ved kryssing sammenlignet med de to foreldrelinjer.

Den nedgang eller depresjon som er en følge av bevisst innavl oppheves når de innavlede linjer krysses, og dermed oppnår en status quo. Dette er imidlertid en gjennomsnittsbetraktning; to linjer kan gi meget stor krysningsfrodighet, mens andre par kun gir en svak krysningsfrodighet.

Et bevisst avlsarbeide har som mål å holde på gode egenskaper i stammen og forbedre andre egenskaper. For å holde en egenskap stabil i stammen må en ha en stor grad av homozygoti for de gode egenskapene.

For å oppnå dette må en ha en viss grad av innavl. Men som en har sett kan denne innavlen også føre til homozygoti for uønskede egenskaper som svekket livskraft.

Utfordringen for oss som oppdrettere må være å finne en balansegang mellom innavl og krysningsfrodighet. Det viktigste i denne sammenhengen er å kun avle med dyr som viser god livskraft, så får type og farge komme i andre (og tredje) rekke.

Hvordan skal vi kunne se at et dyr er rasetypisk krever at du kjenner godt til den aktuelle rasens særtrekk ( kardinalpunkter ) .

Hvis kardinalpunktene fremhever " kroppsholdning/ stilling " ( f.eks hos en kamphønsrase ) skal dyret du ser foran deg har en oppreist , selvsikker fremtoning hvor brystet gjerne er fremskutt , god balanse i kroppen og stødige bein når det står avslappet på bordet .

Er kardinalpunktet , "fjærstruktur " ( holder oss til kamphønsrasen ) . Skal fjærdrakten være tett tilliggende , lite / ingen dun ,hard kort og fast befjæring samt en tett samlet hale .

Sier så kardinalpunktet  "  hodedeler/ blikk" ( eksempel Brahma ) skal hodet være lite , bredt hvelvet med fremspringende isse ( øyebrynskant ) over øynene ,nakken skal da være tydelig ansatt .

Uttrykket til en Brahma skal med andre ord være " briskt / morskt " .

Sier kardinalpunktet " fotbefjæring " ( igjen Brahma ) menes det da lange rette tær hvor midt tå og ytter tå skal være dekket med lange stive fjær ut til tåspissene og det skal være rikelig med befjæring oppover beina .

For at dyret skal være av en god type skal da kardinalpunktet være tydelig hos dyret . God type er en meget verdifull egenskap ,som tyder på at det er et omhyggelig , fonuftig avlsarbeide som ligger bak .

Altså en Brahma som har beskjeden / manglende fotbefjæring , mangler sitt " blikk" , har tildels store hakelapper er IKKE RASETYPISK ,men heller en dårlig representant for rasen ..

Så mitt råd til deg som ønsker å avle på en bestemt rase og ønsker å ha rasetypiske gode dyr , og drive med skikkelig avlsarbeid .. kjøp Skandinavisk rasefjærfe standard ( Den får du kjøpt hos Dagfinn Johansen husdyrutstyr ) .

Det er utrolig artig å avle bevisst og få frem optimale dyr og jo mer kunnskap du tilegner deg jo artigere er det 🤪.