HØNSEHUSET .

Et hønsehus skal være tørt og trekkfritt. Det skal beskytte hønene mot ekstrem kulde og ekstrem varme. Det må være godt ventilert ( ventiler / luftespalter skal plasseres opp mot taket slik at de ikke skaper trekk ). 
Et isolert hus holder en jevnere temperatur enn et som er  uisolert.

Det er varmere om vinteren og kjøligere om sommeren. Og det demper lyder.

Et hus som er veldig tett må ha vifte og dette behøves for å ta ned den høye luftfuktigheten som dannes i et tett hus . For de fleste er problemet at hønsehuset kan bli for kaldt om vinteren, slik at vannet fryser og hønene trenger masse mat så det er en fordel å kunne holde temperaturen på 1- 10 plussgrader .

Har du ikke mulighet for å ha noen varmekilde er det beste alternativet at huset er kaldt / kjølig men samtidig tørt .

INNE I HØNSEHUSET .

 

Det er ingen faste regler for hvordan et hønsehus skal være. Men det er enkelte ting å ta hensyn til og noen løsninger er bedre enn andre. 


* Det er som regel noe trekk fra vinduer og dører og lufteluker, men vaglene må være skjermet for trekk. Om vinteren sitter hønene omtrent halve døgnet på vaglene sine så derfor er dette viktig å ta hensyn til .

* Forviss deg om at hønene kommer opp og ned fra vaglene .

* Det er en fordel om vaglene sitter høyt ( tilpasses etter rase eller størrelse på hønene ). Varmen stiger oppover og hønene føler seg trygge når de er litt over bakkenivå.

* Hønene må ha plass å lande når de skal ned fra vaglene. Er det for trangt flyr de rett i veggen. Store tunge høns hopper ikke så veldig høyt verken opp eller ned så det er derfor naturlig at vagler til store tunge raser monteres noe lavere i rommet / buret . 

* Det er  lurt med et gjødselsbrett under vaglene hvis du har plass til det .
Avstanden mellom vaglene og brettet bør være så stor at du lett kan rake ut møkka. Da sitter også hønene litt på avstand.

* Det må være plass til at flere høner kan spise samtidig.
Høner liker å spise sammen. Når en spiser, vil de andre også gjerne ha litt å bite i. Om vinteren trenger høns mer mat for å holde varmen og er det også lite lys, må høna kanskje spise mesteparten av døgnets lyse timer. Da skal også den høna som har lavest rang få tid til å spise seg mett. Å innstalere lys er da en fordel både for dyra og deg .

* Hønene klarer seg ikke lenge uten vann.
 Jeg anbefaler deg til å kjøpe automater for vann som er beregnet til å henge opp, Disse er  aller best . Men det finnes også delvis automatiserte drikkesystemer som også kan brukes hos    oss som kun har et hobbyhold hvis du foretrekker det .

*Hønene må ha plass til å legge egg og til å støvbade.

 *Høns trenger ikke stor plass, MEN en stor flokk fungerer best med god plass og da slipper du  også å konstant å gjøre reint hos dem.

* Jo mer plass du har jo lettere er det å finne gode, funksjonelle løsninger. 

UTEGÅRDEN .

 

Hønsegården kan være så mangt , men det viktigste er å tenke praktisk . Det skal være lettvindt for deg å se til dyrene , rake ut og holde orden .

Vær forberedt på at hønene skraper og graver store groper. All vegetasjonen unntatt større busker og brennesler  og gress forsvinner. Hvis hønsegården er det stedet hønene kommer til å oppholde seg mest, trengs et  drenerende underlag .

Det kan være grus , sand , bark , halm osv .Det som også er bra er om du kalker hønsegården hver vår , på det viset får du bort lukt og drept endel av uønskede bakterier i underlaget .

Hvis hønene skal være ute året rundt i all slags vær, må det være tak over deler av hønsegården.

Bruk en solid netting som er sikker for rovdyr og småfuglene ute  . Den er litt dyrere men verdt pengene   da en skikkelig netting holder i mange år . 

Tenk rovdyrsikring.

Rev, grevling, mink, hauk osv er rovdyr som dreper våre dyr. Får de muligheten . Sørg derfor å ha en sikker   hønsegård. Grav gjerne ned netting langs utsiden av gjerdet, slik at eventuelle gravere møter motstand. Det er også smart å dekke overdelen av hønsegården med plater eller nett.

SKADEDYR 

 Rotter og mus kan mange steder være et problem og er ofte kilde til naboers bekymring. Men tipsene er gode og enkle. Begrens fôring til å foregå innendørs. Lag dessuten inngangen slik at de er utilgjengelige for disse ugangskråkene (tenk som om du bygde et stabbur).

Muse- og rottefelle er uansett god forsikring. Gift er mindre bra, da dette utgjør fare for egne og andres dyr. Oppbevar for all del fôret i tette dunker med lokk. Da er det utilgjengelig og holder seg dessuten mye bedre.

Det finnes feller som fanger mus og rotter levende for de som kke liker de tradisjonelle fellene . Disse flellene krever daglig tilsyn .

 

 

TRIVSEL .

 

Trivsel og helse

Å holde høner er et trivselstiltak. Det er liten vits i holde høner hvis vi ikke tror hønene er fornøyde. Moderne dyrehold legger vekt på et godt samspill mellom dyr og mennesker.

Også i kommersielt husdyrhold må det tas hensyn til dyrenes velferd ,og selv du  skal ha litt kunnskap både om riktig foring , stell og avliving så før du anskaffer høner så skaff deg litt basiskunnskap først .

Det stilles like krav til kunnskap i hobbyhold som i det kommersielle fjørfeholdet . Mattilsyn osv forventer at du som hobbyholder av fjørfe har satt deg inn inn hold av dette husdyret ..  Eneste  forskjell på hobbyhold og en profesjonell hønseprodusent er at vi med hobbyhold slipper å dokumentere vår kunnskap / kompetanse men den er altså like viktig å tilegne seg  . HUSK DET ! 🙂


Det er ikke mulig å unngå at høns og kyllinger noen ganger blir syke.

Vi forebygger sykdom ved - god hygiene - riktig ernæring -  gode rutiner - lavt stressnivå og nok plass .

Ikke minst er det viktig å kjøpe dyr fra seriøse selgere som legger ned sin tid med sine fugler . Å kjøpe fjørfe fra et tilfeldig hønsehold kan gi uante konsekvenser for deg som ønsker deg en flokk med høns .



Hygiene

Hønsehus og hønsegård bør være lett tilgjengelig for rengjøring og utskifting av strø. En skal komme til overalt i hønsehuset.

Malte flater er lette å holde rene og lus og midd trives ikke( husk å tette alle skjøter og sprekker med f.eks arkryl som er overmalbar ) . Hønsehus blir utrolig støvete, så gjør all innredning så enkel som mulig slik at du har mulighet til å få ut støvet . En god uttrekksvifte hjelper godt på å holde støvmengden nede i huset .

Sørg for at du selv kan utføre det daglige arbeid på en enkel måte uten alt for mye bøy og tøy.
God hygiene kan spare oss for smittsomme sykdommer og angrep av parasitter. Hold det ryddig og fritt for " ting tang " som kan gi mus og rotter fine boplasse / gjemmesteder . Et godt hønsehold er fritt for mus / rotter .



Ernæring

Vi får både egg og kjøtt og gjødsel fra hønene. Dette til tross, mine høner koster atskillig mer enn de smaker, og slik er det vel med de fleste hobbyhøner. 
Høner bør ha tilgang på fôr hele tiden.

De går og plukker. De forspiser seg ikke. Maten er ikke bare ernæring, den er beskjeftigelse. En voksen høne av stor rase av som legger egg trenger en daglig energimengde som tilsvarer det som finnes i ca 140 g korn.Det betyr IKKE at høns kun kan leve av korn alene .Det må en rekke andre stoffer og vitaminer til for at høna får dekket sitt dagsbehov . Protein er vel så viktig som energi .

I tillegg til fôr du kjøper hos din lokale forhandler, kan hønene få mye grøntfôr, både gress og ugress og resten av middagsmaten din. Men ikke gi dem rå poteter. La hønene få allsidig kost av god kvalitet og rent drikkevann. De skal også ha skjellsand ( ved behov ),  og litt sand og grus.

HVOR STOR PLASS .

 

Stress er sykdomsfremkallende og plassmangel er en stressfaktor. Jo bedre plass hønene har jo mindre utsatt er de for infeksjonssykdommer. Liksom mennesker og andre dyr er også høner som mistrives mer mottakelig for sykdom. Plassmangel vil stresse fuglene da de ikke finner  en plass for seg selv når de har behov for det.


I det kommersielle hønsehold finnes det regler for hvor mange høner pr. kvadratmeter. Og det er forskjellige regler for ulike typer hønsehold. I det private hønsehold vurderer vi størrelsen på hønsene i forhold til det arealet vi kan disponere.En nyttig pekepinn er å se på vilkårene for økologisk fjørfehold når det kommer til plass . 

Store raser må naturligvis ha større plass, men lette raser og dverger er ofte flinke til å fly og de trenger plass til å bevege seg .
Ikke overbefolk hønsehuset selv om det teoretisk er mulig for alle å finne en plass på vaglene.


I et etisk hønsehold skal det ikke være flere høner 
enn det hønene trives med og lær deg å følge litt med flokken din .

Det gir deg en pekepinn på om de har stor nok plass til naturlig adferd og kan opptre harmonisk . For liten plass vil gi utslag av stress og individer som står lavt i rang slipper ikke unna mobbing som de bør gjøre . 

 

HØNSEFLOKKEN .

 

I vill tilstand lever høns i små familieflokker. Det kan være en eller to haner og tre, fire høner. Der hvor næringsgrunnlaget er svært godt kan det være opptil tolv, femten høner og tre til fem haner. Unghaner danner gjerne egne flokker og holder til i utkanten.

Alle dyr i en etablert flokk kjenner hverandre og danner et naturlig hierarki.

Det vil si at de har en intern rangordning. Når det kommer nye dyr inn, må rangordenen etableres på nytt. Hvis antallet dyr blir for stort, kjenner ikke dyrene hverandre igjen og rangordenen bryter sammen. Ville høns har som regel god plass og et dårlig næringsgrunnlag, mens tamme høns ofte har liten plass og mer enn nok å spise.

Det går fint an å holde høner uten hane. Hønene lider ikke av mangel på hane, men høns er flokkdyr, og tre til fire høner er egentlig det minste man bør ha.

Det er tryggest å starte et hønsehold med høner som kjenner hverandre eller kyllinger som får vokse opp sammen. De behøver ikke være daggamle, men de bør være unge og jevngamle. 

HØNAS PRIORITERINGER .

Leting etter mat 
Stell og puss av fjærdrakt ,verping .

Søvn 


I hønsehuset ligger maten i hendige beholdere. Dette stopper ikke hønas naturlige adferd. Hun skraper og roter i jorden og søker etter spirer, og frø og smådyr. Og hun skraper med bena foran matfatet før hun begynner å spise. 
Høns er nødt til å spise en del småsten for fordøyelsens skyld. 

Høns støvbader. De lager seg en grop i sand eller løs jord. Der ligger de og bakser med vingene og koser seg, helst flere sammen.

Støvbadet til med å fjerne skjell og utøy. Etterpå pusser de fjærene sine, og hjelper hverandre med fjærpussen. De har en fettkjertel i gompen og smører hver enkel fjær med fett.


 Hønene har en tendens til å rote og romstere ordentlig med støet sitt. . Hønene koser seg like mye i flis og halm som i sand og jord. De må ha sand og grus for fordøyelsens skyld, men det er en annen sak.

Det er ikke naturlig for høna å legge egg året rundt. Hun får gjerne to kull med kyllinger, og så er det slutt med eggleggingen til neste vår. Vi har avlet frem høner som legger mange egg og sjelden ruger. Men våre høner tar også en pause en gang i blant.

 
Hønene foretrekker å legge egg steder de føler seg beskyttet. Det skal være mørkt og lunt. De liker også å ligge sammen å verpe. Vi vil helst ha rene egg som er lette å finne. Som regel greier vi å lage en riktig innbydende plass til høna, akkurat slik hun ville gjort det selv. Beregn én redekasse pr. tre til fire høner. (40x40x40)cm. burde være romslig selv for de største rasene. 

Når hønene går til ro velger de en soveplass så høyt oppe som mulig. Vaglene bør være det høyeste sted i hønsehuset som hønene kan komme opp til. De tilbringer en stor del av tiden på vaglene sine. Også når de er ute sitter de på grener eller på vagler vi har laget til dem. I naturen sover høns på grener i trærne.

Og de har naturligvis mange grener og velge mellom. Når høna sover, hviler hun brystbenet på vaglene. Vaglene bør derfor ikke være for smale. Beregn ca 5 cm. brede til store høns.

Vaglene skal være høvlet langs sidekantene og fri for skarpe kanter. Runde, glatte stokker er dårligere egnet så sant de ikke er av bra størrelse( må være så tykke at høna kan hvile med brystbeinet på den  ). 

Vi må hele tiden passe på at hønene får utløp for instinktiv adferd.

NOEN GYLNE REGLER ..

 

  1. Planlegg godt før du skaffer deg fjærfe, enten det er høns, svømmefugler, fasaner eller vaktler. Ha alt klart til å ta imot dem :  hus, rugekasser, valger, for- og vannbeholdere, utegård med sandbad og tette beholdere til forsekkene.

 

  1. Velg rase med omhu, lytt til erfarne fjærfe eiere. Ikke begynn med mange raser på en gang.

 

  1. Renhold er ALT for trivsel, for fjærfeet, for deg og for naboen.

 

  1. Gi aldri mat i luftegården, kun gress/ grønt .All foring skal foregå inne i huset. Da slipper du å fore ”andre” dyr og ikke minst du utsetter ikke dine dyr for smitte fra viltlevende dyr som også tiltrekkes av restemat og lignende .

 

  1. Hold alle fjærfe på din eiendom. Ikke alle liker dem like godt som deg..

 

  1. Hold dyrene inne om natten så er de sikrere for de dyrene som ikke sover om natten.

 

  1. Haner galer !!!! Ta hensyn til naboene! Isoler hønshuset, blend eventuelle vinduer.

 

  1. La naboene få våkne før du slipper ut hønene. Ikke før  kl. 07oo på hverdager og  09oo på helgedager.

 

  1. Gi naboene egg og gjødsel ( hvis de vil ha 😉 ) , da har du dialog og kan ta opp eventuelle spørsmål/klager på et tidlig stadium. Og de vil kanskje tenke seg   hjelpe med å stelle dem hvis du skal bort en helg.

 

  1. Husk at ditt fjærfehold skal være en ressurs i ditt nærområde… ikke et problem.