Når vi klekker maskinkyllinger hender det innimellom at vi kun får noen få kyllinger av en klekking  eller vi legger inn egg i maskinen i intervaller og ender opp med kyllinger i mange ulike stadier.

 Det klekkes kyllinger " non stopp " hos de fleste av oss  og vi har har sjeldent plass til mange kyllinger i ulik alder så alternativet er da å sette de forskjellige kullene sammen , men bør vi gjøre det ? 

Her vil jeg komme med en sterk anmodning og vær klar over følgende risiko ! 

Det anbefales ikke å sette sammen småkyllinger av ulik alder av ulike årsaker .

1 : De minste greier ikke å hevde seg mot større kyllingene som er kommet endel lenger i sin utvikling , og er ofte tapende  når det kommer til vann / mat .

2 : De minste kyllingene trekker gjerne inn mot midten av varmekilden og kan da havne under de store kyllingene og klemmes ihjel eller de slipper ikke unna varmen ved behov .

3 : Ved skremsel hvor kyllingene klumper seg sammen i et hjørne vil de minste ofte havne under de større kyllingene og klemmes ihjel .

4:  De minste kyllingene ender ofte opp som " hakkekyllinger " ( kyllinger hevder rang tidlig ) . I kyllingkassen er det like tøft regime som hos en voksen hønseflokk så ikke glem det 😉.

 Så når kan vi sette de ulike kyllingene sammen med et godt håp om at det går bra ? .

 Første bud er å vente til alle kyllinger er i god vekst ( 4-5 uker gamle ) , har godt med fjær og er i god kondisjon .  

Svake  / små kyllinger bør aldri settes sammen i en stor gruppe men bør leve i små grupper frem til vekst er på plass . 

Så er du bitt av hønsebasillen hvor mange kyllinger er et ønske bør du sørge for å planlegge godt og ha nok kyllingkasser slik at dine kyllinger vokser opp under gode forhold .

Kyllinger må ha en lun plass å være. De første dagene kan de gjerne bo i ei STOR pappeske med luftehull eller en kyllingkasse spesielt laget til formålet , eller på et sted i fjøset der plassen er avgrenset, slik at det ikke trekker.

For å holde godt på varmen fra varmelampa / "kyllingmor" er det en fordel at det er et tak eller vegger i kyllingplassen, gjerne så langt ned at det bare akkurat er plass til å regulere varmelampa noe opp og ned.

Samtidig må det være åpent nok så det blir god tilgang på frisk luft og helst dagslys. La varmelampene varme opp" gulv og vegger" før kyllingene flytter inn.

Det samme gjelder bruk av " kyllingmor " . Den skal være godt forvarmet og sjekket for feil samtidig riktig innstilt på den høyden om passer til kyllingnen som skal bo  der .

Det er lett å se om kyllingene har det passe varmt. Hvis de klumper seg sammen midt under varmelampa så er det for kaldt. Hvis de ligger med vingene utspent har de det for varmt.

Da må lampa heves eller plassen utvides slik at de kan velge et kaldere sted å ligge. Temperaturforholdene er bra hvis kyllingene ligger i en ring uten å ligge oppå hverandre( kyllingene ligger da i en sirkel i ytterkant av varmepærens  område ).

Blir det for trangt i ringen må man ha flere varmelamper eller sørge for mindre temperaturforskjeller i rommet.

De første dagene er viktigst.

Dag 1-2-3 : (33 ° C)

 
Dag 4 : (32 ° C) 

Dag 7 : (30 ° C) 

Dag 14  : (26 ° C) 

Dag 21 : (22 ° C) 

Dag 28 : (20 ° C) 

Målt rett over kyllingene.

Kyllingene skal ha mye og godt lys så de finner tilstrekkelig mat og vann. Har du gitt dem en mørk krok å være i så heng opp en lysrørarmatur eller sett opp ei skrivebordslampe med lysrør.

Sett på lyset i 10-12 timer i døgnet de første dagene.

For høner er det krav om minst 8 timer uten kunstig lys, så når kyllingene er blitt store bør/ skal heller ikke de ha mer enn 16 timer kunstig lys. Lystimer bør økes gradvis slik at hjernen og hypofysen greier å omstille seg til lenger lysdag uten det medfølgende stresset . 

Sand og fin grus er et underlag som fungerer godt til små kyllinger. Vil du ikke bruke så mye sand kan det være ei løsning å legge avispapir eller annet sklisikkertunderlag under og strø litt sand oppå.

Sand er også noe kyllingene  kan instinktivt  plukke i seg og dette aktiviserer funksjonen til muskelmagen og ( kråsen ) men vær klar over at dette ikke er en nødvendighet da kraftforet er tilsatt noe sand. Sand som underlag den første leveuken gjør det enkelt å følge med på hele kyllingen når vi observerer dem og se etter " tette ruper osv " enn hvis de har et tykt rufsete underlag . Enkelt rett å slett 🙂 .

Krås stein er nødvendig når kyllingene har blitt så store at de får annet mattilskudd i tillegg til kraftforet de alltid skal ha tilgjengelig .

Når jeg skriver sand så er det ikke undulatsand jeg tenker på da denne blir i fineste laget så en som er grovere går helt fint .Om kyllingene plukker i seg en stein eller to utgjør dette ikke noen fare for kyllingene .

Endel bruker underlag som " tisselaken" tykk papp , håndkle osv og dette er også gode underlag for de aller minste .Gjør det enkelt å stelle dine kyllinger.

Sagflis fungerer ikke så bra for små nyklekte kyllinger fordi de  kan sette seg fast og spon  blander seg i fôret og dermed få i seg spon som kråsen ikke greier å fordøye ( dette er imidlertid svært sjeldent skjer ) bare så det er sagt , jeg bruker da sand den første uken hos mine nyklekte kyllinger . Bark, sagflis, høyrusk m. m egner seg for større kyllinger.

 Pass på at strøet alltid er tørt uansett hva du velger å bruke !

Her er en oppskrift på slikt kyllingfor hvis du ønsker å lage ditt eget våtfor .

 - 500 g havre

 - 500 g hvete

 - 300 g erter

 - 100 g  fiskemel eller annet godkjent  animalsk  tilskudd . Husk at alt av animalsk opprinnelse skal varmebehandles skikkelig og aldri blandes i rått .

 - 8 gram fôrkalk

 - 15 gram dikalsiumfosfat

 - 1 gram salt

 - 1 gram miks av vitaminer og sporstoff ( A , E, D -vitamin og  , riboflavin og Selen er viktige å få med i blandingen .

 - 1 dl soyaolje eller rapsolje ( hvetekim olje er aller best men også dyr , fås kjøpt på apotek ).Dette foret kan fryses i porsjoner .

Husk at foret skal være knust og ikke inneholde biter som blir for store for at kyllingene ikke greier å få dette i seg , da vil kyllingene ikke få i seg viktige næringsemner .

 Jeg må få understreke at kraftfor beregnet til kyllinger  skal gis fra første dag  og dette er svært viktig .

Fuktig for eller hjemmelaget for er gunstig til arter som trenger noe starthjelp ( kalkun , påfugl ,rapphøns , vaktler osv .)

Dette foret må oppbevares kjølig og gis i små porsjoner så det ikke går "surt" . I og med at foret inneholder noe fuktighet må det regnes som ferskvare .

Du kan begynne å gi kyllingene variert kost fra det er 3-4 uker gamle ,da kan du gi forskjellig grønt ( gress , vassarvre , løvetannblader osv ) , Korn , frø ,spirte frø / korn kan også gis fra denne alderen .

Når du gir dette hjemmelagede "våtforet" skal det også gis kro stein , det er viktig fordi mukselmagen ( kråsen ) må ha dette for å fungere optilmalt .

Vær forsiktig med store mengder brød / mais da tar mye plass hos kyllinger og annen mer næringsrikt for ikke blir spist og kyllingene kan da bli feilernærte som konsekvens av dette .

Det ser ut til å eksistere en " myte " om at kokt eggplomme ( og gjerne undulatfrø/ undulatsand sammen med eggplommen .. ) skal være det optimale når det kommer til nyklekte kyllinger  og dette er så feil som det kan få blitt !!!

Riktig nok er eggplommen proteinrik ( men den inneholder mindre protein enn kyllingforet  og protein må de har for å få rett veksthastighet ) og inneholder en rekke gode vitaminer men gir ikke kyllingens tarm / mage noe å jobbe med og tarmfunksjonen vil ikke fungere optimalt  .

Dette er svært viktig at kommer igang så fort kyllingene begynner å leite etter føde .

De viktige stoffene som Selen og E -vitamin som er de aller viktigste får da kyllingene for lite av og igjen vil dette gi svake kyllinger . Eggplommen i seg selv forderves lett og mange opplever at kyllingene blir ustøe  , slappe / apatiske , løs avføring , tette rumpe , ujevn / dårlig vekst hos kyllingene .. Feil foring kan tilslutt ende med at kyllingene dør en etter en ..

Dyreeier klør seg litt i hodet og kobler ikke dette sammen med en mangelfull/ ensidig foring av dyra .

I naturen hos våre ville høner vil aldri ei hønemor føre sine kyllinger til egg for å gi dem lærdom om at dette er en " næringskilde " og det er noe vi burde tenke på i vår kreativitet for å gi kyllingene en optimal start på livet . Endel ser ut til å ha en oppfattning om at kyllinger ikke får i seg nok via kyllingforet men det gjør de .

Vi må huske på at fagkompetansen når det gjelder for til våre høns og fugler er nettopp hos mølla som produserer foret .

Det er nettopp forutvikleren som setter sammen pelletsblandingen som kan dette slik at våre fugler alltid får et velbalansert og et fullfor som alltid inneholder de stoffene og næringen som skal til for at dyret skal vokse riktig og produsere både egg og avkom som voksen .

Det kan være praktisk å avgrense plassen for kyllingene både for at de skal ha det lunt og for at de lett skal finne mat og vann.

Når det begynner å bli trangt må man ikke nøle med å utvide plassen.

Det må være nok plass til at maten kan settes utenfor den varme sona som varmelampa lager, det er særlig viktig når / hvis det brukes fuktig fôr.

Når kyllingene får litt størrelse og har erfaring nok til å finne maten, kan det gjerne være god avstand mellom den varme hvileplassen og matfatet.

Da venner de seg til å være i den temperaturen som omgivelsene egentlig har.

Det må også være nok plass ved matkoppene. Hvis det bare brukes tørt fôr som er tilgjengelig hele tiden trenger ikke alle å spise samtidig.

Når det derimot settes inn fuktig fôr vil alle komme og spise og det krever mer plass og etter hvert flere og større matfat.

Isbokser el.l der alle sidene, men ikke hjørnene, skjæres noe ned kan fungere bra eller lave boller som er stødige på underlaget . Boller som velter lett kan fange en liten kylling og er du riktig uheldig ender livet under bollen ... 

Tamme kyllinger og voksne høns er kjekt og det er også god dyrevelferd i tamme dyr . Det skal alltid være mulig å fange inn et dyr enten for  å ta en nærmere kikk etter skade eller lignende ting oppstår .

Tamme dyr får vi ved å tilbringe tid med dem og med tålmodighet blir dyrene helt tamme og ikke redd for menneskehånd. Du skal aldri jage dem eller la småbarn springe etter kyllinger eller voksne dyr .

Fjørfe er byttedyr fra naturens side og vil da flykte fra en fiende .. Alt du oppnår ved jaging er skremte og skeptiske fugler som ikke nærmer seg deg .

Så ha tålmodighet og la kyllingene bli fortrolige med hender ,løft dem alltid skånsomt opp og gi dem trygghet . La de bli vandt til å bli studert på nært holdt og belønn dem med en godbit ( f.eks Mais eller annet som de liker svært godt ) . Dette vil da kyllingen oppfatte fort å skjønner da at å bli håndtert gir godbit i etterkant .