DYREVELFERD OG KRAV TIL KOMPETANSE
Denne siden omfatter endel forskrifter og lover som vi er pålagt å kunne og overholde skal vi ha fjørfehold enten om det er på hobbybasis eller konvensjonell drift .
En forskrift tar for seg alle aspekter av dyreholdet og hva som du skal forholde deg til etter lovens bokstav .
Ved tilsyn av for eksempel Mattilsynet så er det flere lover du skal ha kjennskap til . Forskriften er omfattende så jeg vil prøve her å ta for meg de viktigste punktene i denne forskriften .
Dyrevelferdsloven .
Matloven ( omfatter matsikkerhet )
Forskrift om portforbud ( utarbeidet av Norsk landbruksmyndighet og Veterinær instituttet .
DEFINISJON OG FORMÅL .
Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos fjørfe, og sikre at det tas hensyn til dyras naturlige beho
Forskriften gjelder for hold og oppdrett av tamhøns (arten Gallus gallus), herunder høner, haner og slaktekylling og for kalkun (arten Meleagris gallopavo).
Bestemmelsene i § 8, § 11, § 14 og § 37 gjelder ikke fjørfehold med færre enn 200 dyr.
Bestemmelsene i § 5 andre ledd om kompetanse og § 35c om dokumentasjon gjelder bare for besetninger på mer enn 200 slaktekylling.
| Eier: | legal person eller person som eier et selskap som driver med produksjon av levende fjørfe. |
| Dyreholder: | eier eller annen person som har ansvar for det daglige stell av fjørfe på permanent eller midlertidig basis. |
| Verpehøns: | tamhøns eldre enn 20 uker som holdes for produksjon av konsumegg. |
| Avlsdyr: | fjørfe eldre enn 20 uker som holdes for produksjon av rugeegg. |
| Kylling: | ungt dyr av tamhøns som holdes for kjøtt- eller eggproduksjon eller som livdyr for senere å bli avlsdyr. |
| Livkylling: | fjørfe under 20 uker som oppdrettes for produksjon av egg (inkludert rugeegg). |
| Daggamle kyllinger: | fjørfe under 72 timer og som ikke er fôret etter klekking. |
| Dyretetthet: | total vekt av levende dyr som er til stede på samme tid pr. kvadratmeter bruksareal i huset. |
| Fjørfeanlegg: | uteareal, bygninger og tekniske innretninger hvor det holdes fjørfe. |
| Flokk: | en gruppe fjørfe som er til stede samtidig i samme hus. |
| Innredede bur: | bur med rede, vagle, klosliper og strø. |
| Rede: | rom med annet underlag enn netting som er egnet til egglegging. |
| Vagle: | passende sittepinne uten skarpe kanter. |
| Strø: | løst materiale, for eksempel sand, grus flis, halm og torv, som er egnet til at hønene kan tilfredsstille adferdsmessige behov som hakking, skraping og sandbading. |
| Klosliper: | innretning som sikrer kloslitasje slik at dyras klør ikke vokser seg for lange, for eksempel smergelpapir pålimt innenfor fôrtroa. |
| Bruksareal: | flateareal tilgjengelig for dyra, Redearealet inngår ikke i bruksarealet. |
| Frihøyde: | høyde tilgjengelig for hønene for å kunne bevege seg fritt. |
| Daglig dødelighetsrate: | |
| Kumulativ daglig dødelighet: |
KOMPETANSE HOS DYREHOLDER .
Fjørfehold skal drives og utstyr og inventar utformes slik at hensynet til dyras velferd ivaretas. Det skal tas hensyn til dyras instinkt og behov, og dyra skal beskyttes mot unødig stress, smerte og lidelse.
Dyreholderen skal kunne dokumentere oppdatert kunnskap om dyrevelferd for den aktuelle arten og produksjonsformen. Alle som deltar i den daglige driften av dyreholdet, skal kunne håndtere og stelle dyra på en måte som sikrer god dyrevelferd. De skal også kunne kjenne igjen tegn på dårlig dyrevelferd, og iverksette tiltak der det er nødvendig.
Dyreholder som har slaktekylling, skal ha gjennomgått kurs i dyrevelferd ved denne driftsformen. Kurset skal være godkjent av Mattilsynet og omfatte emner som er nærmere omtalt i vedlegg 1. Etter gjennomgått kurs skal kursdeltakerne motta kursbevis som er godkjent av Mattilsynet og attesterer at innehaver har gjennomgått pålagt opplæring. Mattilsynet kan fastsette betingelser for at tidligere kurs og erfaring fra praktisk arbeid i fjørfebesetninger før 30. juni 2013 kan erstatte deler av opplæringen.
Dyra skal vennes til mennesker fra tidlig alder for å redusere frykt for mennesker
FJØRFEANLEGG / HØNSEHUSET .
§ 7.Fjørfeanlegg
Fjørfeanlegg skal være utformet slik at:
| - | dyra i størst mulig grad får ivaretatt fysiske og psykiske behov, herunder atferdsbehov |
| - | dyra kan utføre normale bevegelser |
| - | netting og annet materiale i bur er av god utforming og kvalitet |
| - | det er liten risiko for skade på dyra, herunder ved innsett og uttak |
| - | gulv, vagle og annet materiale ikke påfører dyra ubehag |
| - | vaglen i minst mulig grad hindrer fremkommeligheten for dyra |
| - | det er enkelt å foreta en grundig inspeksjon av samtlige dyr |
| - | det er mulig å gi dyra godt stell og behandling |
| - | dyra ikke kan rømme |
KLIMA
§ 10.Klima
Temperatur og luftkvalitet skal være tilpasset dyras behov. Dyra skal holdes i tørre og trekkfrie rom. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig nivå.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at uheldige konsentrasjoner av gasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
LYS .
§ 12.Lys
Fjørferommene skal ha tilstrekkelig belysning slik at dyrene kan utføre normale aktiviteter og se hverandre tydelig. Det skal sikres at lyset er jevnt fordelt i fjørferommet.
Det er tillatt å dempe lyset i perioder eller i avgrensede områder når det kan redusere helse- og atferdsproblemer.
Lyset skal ikke være så skarpt at det stimulerer til hakking og fjørplukking. Det skal ikke nyttes lyskilder som kan ha negativ virkning på dyras atferd. Det skal være mulig å regulere lysstyrken.
Lyset skal tilpasses dyras naturlige døgnrytme. Lysprogrammet skal etter de første dagene med tilvenning følge en 24 timers syklus og med unntak for slaktekylling inkludere en uavbrutt mørkeperiode på minst 8 timer. Bestemmelsene om mørkeperiode kan bare fravikes når det er nødvendig av dyrevernmessige grunner.
SKADEDYR .
§ 15.Skadedyr
Bygninger hvor det holdes fjørfe skal i størst mulig grad være sikret mot inntrenging av rovdyr, gnagere og ville fugler. Det skal foretas skadedyrbekjempelse etter behov.
TILSYN
§ 16.Tilsyn
Alle dyr skal sees etter minst to ganger daglig og oftere ved behov. Det må legges særlig vekt på å oppdage tegn som indikerer dårlig velferd eller helse hos dyrene. Automatisk overvåkningsutstyr skal ikke erstatte tilsyn ved personell som er fysisk tilstede hos dyrene.
FOR OG VANN
§ 17.Fôr og vann
Fôrmengden og fôringen skal være tilstrekkelig og slik sammensatt at den dekker dyras behov under alle forhold. Fôret skal gi metthetsfølelse.
Det skal være tilstrekkelig med ete- og drikkeplasser. Alle dyra skal ha lett tilgang til vann og fôr. Dersom ikke dyra har fri tilgang på fôr, skal det være stor nok troplass til at alle dyra kan ete samtidig. Dyra skal ha fri tilgang på drikkevann av god kvalitet. Alle dyr skal ha adgang til minst to drikkesteder. Drikkeniplene skal være konstruert og vedlikeholdt slik at det blir minst mulig spill av vann. Ved mottak og innsett skal det sørges for at dyra finner frem til fôr og vann.
SYKE OG SKADDE DYR .
§ 18.Syke og skadde dyr
Syke og skadde dyr skal holdes atskilt fra andre dyr når det er best for dem. Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, som ved problemer med å gå, væske i bukhulen og større misdannelser, skal dyret få nødvendig behandling eller avlives straks. Veterinær skal tilkalles når det er behov.
HÅNDTERING AV DYRA .
§ 19.Håndtering
Innfanging og annen håndtering av fjørfe skal skje skånsomt slik at dyra ikke blir påført skader eller unødig frykt. Ved uttak fra bur skal dyret gis støtte under brystet eller på annen måte holdes slik at vinger eller andre kroppsdeler ikke skades.
Fjørfe skal ikke bæres i ett ben. Bæreavstanden skal begrenses mest mulig når dyra bæres etter beina. Dersom kalkun bæres etter beina skal det samtidig gis støtte under kroppen. Det skal ikke bæres mer enn en slaktemoden kalkun om gangen.
FJERNING AV KROPPSDELER
§ 21.Forbud mot fjerning av kroppsdeler
Det er forbudt å fjerne kroppsdeler på fjørfe, herunder:
| 1. | fjerne deler av nebbet på fjørfe (nebbtrimming). |
| 2. | fjerne kammen eller deler av kammen på fjørfe. |
| 3. | kastrere fjørfe. |
Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for at en veterinær gjør slike inngrep når det trengs av veterinærmedisinske grunner.
AVL
§ 24.Avl
I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem friske og robuste dyr. Det skal arbeides for å selektere bort negative egenskaper som dårlig helse, herunder beinproblemer, aggresjon, frykt, fjørplukking og -hakking og behovet for restriktiv fôring. Det skal arbeides for å få frem dyr som kan ha normal belysning (inkludert naturlig lys) om dagen og normal mørkeperiode om natten.