FAKTA OG SYMBOLIKK OM PÅFUGLEN .

 

Påfugler, og Afropavo, to fugleslekter i fasanfamilien. Omfatter tre arter. Indiapåfugl, Pavo cristatus, og smaragdpåfugl, P. muticus, lever i sørøstlige Asia, mens kongopåfugl, Afropavo congensis, ble oppdaget i Afrika i 1937.

Den er nærmest svartfarget og mindre praktfullt utstyrt. De to asiatiske artene er kjent for at hannene har særlig fine farger og at de kan slå opp den meget lange halen til en strålende vifte. Totallengden kan pga. de lange haledekkfjærene nå opp i ca. 2,5 m. Spesielt indiapåfuglen er kjent fra dyrehager over hele verden.

Påfuglen forbindes ofte med dyrkelse av Solen. I buddhistisk tradisjon står den for aktpågivenhet og medfølelse, mens den hos hinduene bl.a. kan stå for utålmodig begjær; men den er også symbol for visdommens gudinne. I Kina assosieres den med verdighet og skjønnhet, mens den i kristen tradisjon er blitt forbundet med udødelighet og gjenoppstandelse. I Iran symboliserte den kongeverdighet.

PÅFUGLENS NATURLIGE LIV .

Påfugler lever i store løse flokker store deler av året . I hekkeperioden danner hannene sine harem med flere hunner . Etter paring og lek mister hannen sin lange hale og går da mest sammen med andre hanner i store flokker .

Under hekkeperioden er hannen territorial men ingen " slåsskjempe" av den grunn . Hunnene lar seg imponere av den lange halen som hannen villig reiser opp og med en raslende lyd tiltrekker hunnens oppmerksomhet .

Påfuglen vagler seg gjerne høyt om natten og tilbringer dagen på bakken hvor den foretrekker åpne sletter dekket av gress . Den spiser grønt iform av blader , skudd og blomster , frø og insekter . Påfugler er en dytig flyger til tross for sin lange hale og kan tilbakelegge lange avstander om nødvendig .

I hekkeperoden høres hannens kraftige rop som han roper til konkurrenter med samtidig brukes den kraftige stemmen som varsel ved fare . Den lange fargerike halen gjør påfuglen til en av naturens ekstremister når det kommer til farge og fjær .

PÅFUGLEN I OPPDRETT .

Påfugler er enkle fugler å holde og bør få ha sin egen store innhegning hvor den kan få utøve sin naturlig adferd og den er plasskrevende så lenge du velger å ha en hann i flokken din .

I fangenskap spiser den hønsefor samt diverse grønt , frø , korn , fukt og bør ha noe tilskudd av animalsk protein i sin meny . Den bør ha en voliere som er plassert i halvskygge og bør også ha tett tak ( hvertfall deler av innhegningen ) .

Påfuglene må ha mulighet til å søke ly for vær og vind samtidig ha en beskyttet lun plass . Voileren / innhegninger bør være det vi kaller mannshøy på grunn av hannens hale som kan måle opptil 2,5 mtr . Vagler bør plasseres høyt slik at den føler seg trygg natterstid .

Påfugler har en kraftig stemme og med sine vårkåte rop høres den lang av lei så påfugler bør med andre ord ikke plasseres i tettbebygd strøk .. så sant du ikke har svært tålmodige naboer . Hunnen legger opp til 10 egg som ruges i ca 28 dager .

Hunnen tar seg av ruging og oppfostring av kyllingene . Hannen ser sin oppgave som utført etter paring og vil ikke delta nevneverdig i kyllingenes liv .

 Påfugler kan bli svært gamle ( opptil 25 år ) og blir kjønnsmodne i en alder av 2-3 år . Hannen vil ikke farge ut før i sitt 2 leve år .

Idag finnes påfugler i en rekke farevarianter men selv synes jeg både den blå og helhvite er blant de vakreste .

Påfugler kan rammes av de samme sykdommene som våre høns så det er viktig å tenke smittevern også hos denne arten . Påfugler kan holdes som frittgående men de må tilvennes over noe tid før dette er mulig å gjøre .

Største faren ved fritgående påfugler er rovdyr .. Ligger hunnen på reir ute ubeskyttet kan hun bli et lett offer for rovdyr da hun beskytter reiret istedenfor å flykte . Dette bør man ha i bakhodet når man velger å ha dem gående fritt på eiendommen .