Kunnskap om artenes opprinnelige adferd og adferdsbehov er et viktig grunnlag for å forstå dyrevelferd .Tamhøns ( Gallus Gallus Dometicus ) har en lang domestiseringsperiode på lik linje med mange av våre andre vanlige husdyr .

Domestisering vil si at artene gjennom temming og avl er tilpasset et menneskeskapt miljø . Man regner med at mennesker har holdt høns som husdyr siden 6000 år f. Kr .det er først og fremst røde jungelhøns eller Bankivahøns ,som arten egentlig heter ( Gallus Gallus )som har bidratt til utviklingen av våre moderne verpehøns ( som vi nå gjerne holder som rase / prydhøns ) .

Domestiseringsprosessen og avlsarbeid har påvirket egenskaper og atferd hos fjørfe . De er mindre fryktsomme og legger flere egg .Mennesker seleksjon ,domestisering og avlsarbeid har i noen grad påvirket styrken av atferdsuttrykk , men de opprinnelige adferdsmønstrene er der fremdeles og ingen nye har kommet til i denne prosessen .

Den  at den ville arten fremdeles finnes ( i Sørøst - Asia ) ,gir forskningen en unik mulighet til å lære om viktige atferdsmønstre hos hønsefugler og om hvordan mennesklig påvirkning har endret arten . 

De opprinnelige leveområdene for høner er jungelen i subtropiske strøk .Der lever de fortrinnsvis på bakken i små flokker med en ledende hane ,8-10 høner og 1-2 sekundærhaner .

Flokken består gjerne av flere generasjoner ,inklusive kyllinger . Hver flokk har en streng , men stabil hierarkisk struktur med en klar sjefshane som vil markere sin posisjon med hyppige paringer og et sterkt forsvar av flokkens territorium .

Hønseflokker med en stabil sosial struktur vil holde indre stridigheter på et minimum da alle kjenner sin innbyrdes rang . Hva som bestemmer hvordan et hierarki blir dannet og opprettholdt ,er komplisert .

Enkelte faktorer som kjønn , alder og størrelse ( som f.eks kam ) er som regel utslagsgivende for dannelse av rangorden mellom to individer . i tillegg er utfallet av tidligere slåsskamper viktig . Dersom rangen ikke er avklart mellom to individer ,kan såkalt agnostisk atferd forekomme .

Dette kan være truende adferd hvor angriperen hever hodet over den andre ,hakker mot kammen og hodet , jager eller utfordrer til kamp . Den som blir utfordret ,kan velge å vike unna eller gå i konfrontasjon .Store flokker vil være preget av uro og konfrontasjoner , siden  så mange i en flokk  stadig må teste sin posisjon .

Lavstatus individer vil prøve å holde seg unna dominante individer . Det forutsetter plass nok til trekke seg tilbake og mulighet til å finne skjul . Fjørfe kommuniserer også gjennom  avanserte lydsignaler .

Det er målt hele 22 ulike låter hos voksne høner mens en kan skille mellom 12 forskjellige hos kyllinger . De vanligste formene for lydkommunikasjon er matkall , varsel om fare , signal før egglegging og etter egglegging .

I habitatet ( leveområdet ) til bankivahøna er det mange rovdyr ( predatorer) og lydkommunikasjon blir brukt for å varsle fare .

De mange rovdyrene er sannsynligvis også grunnen til at høner foretrekker å vagle seg om natta . Da trekker de opp i trærne og sitter tett i tett .

Hvis en blir angrepet ,vel dette lett bli oppfattet av de andre hønene i rekka . Når et rovdyr blir oppdaget , vil hønene først varsle med lydsignal og deretter flykte til beins for å søke skjul ,men de kan også fly dersom det er nødvendig .

Dersom rovdyret er en rovfugl vil hønene ofte innta en tilstand av " frysing " eller trykking . Det vil si at de ligger stive og helt i ro med vingene litt utspilt og trykker seg mot bakken i et forsøk på å gå i ett med omgivelsene . Dette er en teknikk som de fleste hønsefugler benytter seg av  .

I de tilfellene hønene ikke kan flykte fra et rovdyr eller de er i et åpent terreng uten mulighet for skjul , kan flokken gå til angrep ved å flakse med vingene og hoppe opp i høyden slik at de danner en levende mur ,samtidig som de gir fra seg sterk/ høy kakling .

Hvis ei høne blir fanget f.eks av en rev og ikke kommer løs , vil hun innta en annen type ubeveglighet  ( tonisk immobilitet ) .

Høna spiller død og dette øker sjansene for at reven mister interessen slik at høna på sin side klarer å flykte . Denne adferden er fortsatt til stede hos dagens mange fjørfe . 

Normalt vil høner legge eggene sine på steder med et visst skjul , enten på bakken eller på hyller over bakken .

Skjulet vil som regel gi reiret beskyttelse mt sol og rovdyr .Det er ikke uvanlig at flere høner legger egg i samme reir .

Når bankivahøna har lagt 4 -8 egg , begynner den å ruge ( legger seg klukk ). Den vil da slutte å verpe og etter 19- 21 dager med ruging blir eggene klekt .

Eggene blir lagt med minst ett døgns mellomrom før rugingen begynner men klekkes samlet i løpet av få timer fordi fosterutviklinge først starter etter at eggene har blitt varmet opp av hønas kroppstemperatur under rugingen .

Etter at kyllingene er klekt , vil de fortsatt være avhengig av moras kroppsvarme noen dager .

De første døgnene kan de leve utelukkende av restene av plommesekken men de begynner umiddelbart å søke etter mat og vann . 

Siden fjørfe er altetende , vil matsøket deres for en stor del bestå i å prøve seg fram ved at de hakker på alle ting de måtte komme over . Menyen til villhøna kan bestå av frø , gras ,  skudd ,insekter og røtter .

Høner har både et svært godt fargesyn og dybdesyn kort tid etter klekking og kyllingene lærer fort hva som er spiselig ved prøve og feile metoden .

I tillegg vil de følge mora i lang tid som på sin side fører dem til gode matplasser .

Den naturlige eteadferden til høner starter med skraping med føttene i bakken slik at frø og insekter kan komme til syne , som så blir undersøkt ved at blant annet hønene hakker i dem før de eventuelt plukkes opp å svelges .

Høner i både vill og tam tilstand bruker mesteparten av sin våkne tid på adferd til matsøk og eting , såkalt forsøk adferd .

Kroppspleie utgjør et stort spekter av forskjellig adferd som å rense klør og tær , bruse med fjørene , rense fjørene , klø seg på hodet , strekke på lemmene og strøbade .

Disse adferdene er viktige for fuglenes velvære , Materialet til strøbading kan være sand , jord , strå ,eller kvister , blader , flis , torv osv .

Fuglene graver seg en grop i bakken og kaster sand og jord ( eller annet materiale ) inn mellom fjørene ved hjelp av vingene , samtidig som de "rugger " på seg slik at sanden glir gjennom fjørene .

Fettpartikler som blir utskilt fra huden , parasitter og andre fremmede elementer fester seg til sanden og fjernes på den måten fra fjørdrakta . Strøbading utføres ofte av flere høner tett ved siden av hverandre .

Motivasjonen til å strøbade er så sterk at selv høner med kun netting / betonggulv og uten noen form for strø utfører strøbadlignende adferd .

Dersom et dyr hindres i å utøve en adferd det er sterkt motivert for , kan det bli frustrert , stresset eller apatisk , noe som igjen kan føre til utvikling av uønsket skadelig adferd , kroniske stresstilstander og svekket imunforsvar .

Forskning har f.eks vist at høner som ikke har tilgang til redekasse , viser tydelige tegn på stress og frustrasjon før hun verper .Ved å tilfredstille behovet er bevist gir positive følelser for dyret .

Så ved å hindre fjørfe naturlig adferd som strøbading ,fjørstell , vagling osv kan føre til skadelig adferd som fjørplukking , hakking og kanibalisme .  

Ikke all hakking eller plukking på fjør er direkte skadelig . Vi skiller derfor gjerne mellom lett ( mild ) og alvorlig fjørhakking . " Lett fjørhakking " kan inngå som en del av den sosiale kroppspleien der hønene steller hverandres fjørdrakt .

Lett fjørhakking kjennetegnes av forsiktige hakk rettet mot det ytterste av fjørene .Den opptrer gjerne i serier og høna som mottar hakkene blir gjerne stående i ro .

Denne formen for fjørhakking fører som regel ikke til stor skade på fjørdrakta .Det hender iblandt at hakkingen utvikler seg til en mer stereotyp fjørhakking der det hakkes å hakkes på samme sted i lang tid .Hakkene er som oftest rettet mot stjerten og ryggen og kan over tid føre til store fjørtap .

Alvorlig fjørplukking/ hakking .

Det vi kan kalle fjørplukking , er kjennetegnet av mer kraftfulle hakk og gjerne også fjørtrekking . Fjørtrekking vil si at angriperen napper fjør løs fra " offeret" og som regel fortærer den .

Ofre for alvorlig fjørhakking/ plukking vil ofte reagere med å forsøke å komme seg unna eller ved å konfrontere den som hakker . Dersom hakkingen fortsetter , er det ikke uvanlig at ofrene nærmest overgir seg , blir stående stille og lar fjørplukkingen skje .

Reultatet er større eller mindre flekker med fjørløshet på rygg ,gump og buk , samt slitasje på de stive hale og vingefjørene . Slike fjørløse høner blir gjerne hakket slik at det oppstår blødninger og sår hvor adferden går over i kannibalisme og offeret dør på grunn av blodtap ,stress og utmattelse .

Fjørplukking og kannibalsime har likevel ingen direkte kobling . Kannibalisme ( kloakk kannibalisme ) kan oppstå uten at det er fjørplukkingsproblematikk i flokken fra før .

Kloakk kannibalisme som kan oppstå i forbindelse med verping . Ved verping så vrenges kloakken til den verpende høna litt ut i det egget legges og det røde kjøttet vises en kort stund .

Andre høner kan tiltrekkes av dette og begynne å hakke i hønas kloakk . Dette medfører at endel av tarmen kan trekkes ut og medfører en smertefull død for høna som utsettes for dette .

Verpekasser i skjul forhindrer mye av denne adferden . En helt annen form for hakking er aggressiv hakking .

Dette er hakk rettet mot hodet og nakken og har som funksjon å avklare og opprettholde hierarkiet i hønseflokken  ( også kalt for hakkeordnen .

Høna har noen krav til reirplassering og utforming av reiret ( redekassen ) . Ved å heve redekassene fra gulvet ( hylleeffekt og ha relativt mørke kasser ( skjul ) prøver vi å gi høna akkurat det behovet hun har til reiret .Hvis verpekassen ikke tilfredstiller høna behov eller feilplassert vil antallet feilagte egg øke .

Gulv egg er ikke ønskelig av flere grunner bl . annet skitne egg , økt fare for kloakk kannibalisme , eggspising , klinkegg osv .

Stereotypier er gjentatte handlinger uten noen naturlig funksjon , men som kan virke beroligende på dyret fordi handlingene bidrar til å frigjøre endorfiner .

Forekomst av stereotypier er en indikasjon på at miljøet er dårlig tilpasset dyrets adferdsbehov ,kan føre til frustrasjoner hos dyret og i noen tilfeller direkte skade det .

Forsøk på strøbading uten strømateriale er ett eksempel .  " Pacing " .. hvileløs vandring fram og tilbake er også er stereotyipsk adferd .

Hakking( over tid ) på en punkt på f.eks vegg eller gulv uten noen naturlig årsak er også er slik handling .

Det finnes mange slike eksempler på negativ handling som fremtvinges av et miljø som ikke tilfredstiller fuglenes behov .

Noen ganger kan en oppleve at hele hønseflokken plutselig og tilsynelatende uten grunn begynner å løpe flaksende og kaklende i en retning i hønsehuset .

Dersom slike utbrudd skjer i en frittgående flokk kan hønene trenge seg så tett sammen at at de underste individene kveles og dør .

Årsaken til dette fenomenet blir kalt hysteri og har sannsynligvis bakgrunn i antipredator adferd .

Hva som utløser denne adferden er ikke eksakt avdekket men manglende sysselsetting av flokken , feil lysbruk , mangler i foret , parasitter som blodmidd har vist seg å være en utløsende årsak .