Noen ganger vil vi oppleve at det følger med vevsbiter i egget eller koagulerte blodflekker . Kjøttvev er vanligvis  hvitaktig , beige eller brune og finnes i den tykkere delen av egghviten , i plommestrengen eller på plommen .

Typisk størrelse på kjøttvev er 0,5 -3 mm . I tillegg til forskjeller mellom linjer og raser ,øker gjerne forekomsten av dette når hønene blir eldre .

( Eggskallets farge har ingen innvirkning på dette fenomenet ,men er linket til individet som verper egget . )

Dette er et helt ufarlig fenomen og egget er fullt ut spisbart . Årsaken til at kjøttvev blir med i egget er en liten bit av eggstokken følger med når plommen starter sin ferd gjennom egglederen hos høna .

Det samme gjelder den lille blodflekken i egget .

Det er et blodkar som brister ide plommen løsner fra eggstokken , også helt ufarlig å spise .

Noen ganger når man knekker et egg kan det være to plommer i ett å samme egg . Da har rett og slett " eggfabrikken " gått litt i surr og hønas eggstokk har sluppet to plommer samtidig ned i egglederen .

I passasjen gjennom egglederen har plommene blitt kapslet inn i samme eggskall ( begge plommeemnene kommer inn i skallkjertelen samtidig ) . Dette opptrer som regel i begynnelsen av verpe perioden hos høna .

Etter en tid med verping vil dette gjerne ordne seg selv . Det kan være genetiske forskjeller som gjør at noen linjer eller raser gir  " to plomma " egg og det bør man ta hensyn til ved videre avl ( det er ikke anbefalt å fremme dobbeltverpere ) .

Det kan også være flere årsaker til dette fenomenet og for mye lys / sterkt lys for tidlig i oppverpingsperioden kan være medvirkende til det .

Egg med dobbeltplomme er større og lengre enn et normalt egg og det kan være krevende for høna å verpe et stort antall av slike egg og derfor ikke ønskelig .  

Som rugeegg er det heller ikke ønskelig med doble plommer i egget . Selv om begge fostre kan utvikle seg ,dør som regel minst det ene fosteret ,og egget er rett å slett ikke designet for to fostre på grunn av næring og plass er beregnet for et kyllingfoster .

Vi ser også innimellom veldig store egg ( aviker med endel gram fra standard eggstørrelse for rasen ) . Dette er heller ingen ønskelig egenskap vi ønsker .

" Ekstrem verpere" i den forstand vil hele tiden produsere maks av det individet er istand til , noe som kan forkorte dyrets livsløp . 

Ofte  kan vi finne egg som ikke har skall og dette er nokså vanlig hos høner som akkurat har begynt å verpe( som ellers er friske ) .

Den vanlgste grunnen til dette er simpelthen at skallkjertelen som legger på skallet ikke er i funksjon enda så egget kommer da ut som vanlig men  mangler det harde skallet . Skinnegg opptrer også noen ganger hos høner som avslutter en lang verpeeriode .

Mange ser ut til å tro at kalsiummangel forårsaker skinnegg , men dette er da ikke tilfelle . Ved kalsiummangel vil skallet gradvis bli tynnere og skjørt frem til egget legges uten skall og opptrer aldri som en akutt tilstand .

Skinnegg kan også linkes til noen sykdomstilstander ( bl . annet egglederbetennelse ) kan man ofte se skinnegg . 

Slike egg kan fint spises så sant de ikke er blitt verpet og lagt på gulvet i skittent strø . Det tar sjelden lang tid før skallkjertelen fungere som den skal og høna vil da legget helt normale egg .

Av de utallige fjørferasene og hybrider i verden  er fargespekteret  på eggskallet stort . Vanligst er helt hvite egg og ulike nyanser av brunt  .( Tinted ) er en fargebetegnelse som brukes om beige / kremfargede egg .

Det finnes også mørkebrune egg , lyse grønne og lyse blå ( turkise ) pluss endel valører mellom dette  og det finnes raser som legger egg med matt overflate og masse prikker på skallet også .

  De ulike fargene skyldes pigmenter som avsettes i skallet når eggskallet dannes .Skallfargen er genetisk bestemt . –

Det er noen bestemte celler der skallet blir dannet i egglederen ( i skallkjertelen ), og når skallet nesten er ferdig, legger de til et lag ytterst. I dette laget skiller cellene enten mye eller lite melanin som da avsetter fargen eller ingen farge i hele tatt .

Det er bare utsiden av egget som er forskjellig , innholdet i egget har den samme sammensetningen .

Hvordan skal vi kunne vite at høna legger egg med farge da ?

 Hønas øreskive " avslører" hvilken farge eggene har til en viss grad . Har høna hvite øreskiver så legger hun egg med hvite skall . Har øreskiva en annen farge så legger hun da egg med fargede skall .

Endel raser er kjent for sin spesielle eggfarge og er populære av den grunn som f.eks Araucana med sin velkjente turkise eggfarge . Så hvorfor legger noen raser turkise , blå og grønne egg ?

Disse rasene eller individene har en " feil "  .

Alle høner – og mennesker for den saks skyld – har en galleblære, og gallen blir skilt ut til tarmene hver gang vi spiser et måltid. Deretter skal enzymer i kroppen bryte ned gallen.

Men noen høner mangler det enzymet som skal bryte ned og skille ut gallen . Det er omtrent som mennesker som er laktoseintolerante fordi de mangler et enzym som lar dem bryte ned melk.

– Gallen blir da transportert ned dit hvor eggeskallet dannes, og det går inn i skallet og gir den litt mystiske fargen som blå turkis og grønn 😉.

Eggeplommen er egentlig hvit på farge men fargestoffer som høna får i seg fra kraftforet påvirker denne fargen .

Kraftforet kan tilsettes grassmel, korn , mais , paprikapulver , tagetespulver osv for å gi eggeplommen den fargen vi ønsker . Det er vi i Norge spesielt som liker disse plommene med nesten oransj farge 🙂. Andre land har ofte egg med lysere plomme og   flere steder i Asia vil de helst ha plommen hvit .

Høner som går fritt å bestemmer endel selv av de de spiser har ofte en flott mørk gul farge på eggeplommen .

Dette kommer da av alt de plukker ute som igjen påvirker fargen . Hvis du skifter kraftforblanding eller gir hønene tilskudd som har mye av et stoff som påvirker fargen kan du være heldig å oppleve det vi ofte kaller for regnbueegg .

Da er eggeplommen flerfarget en periode . Uansett om plommen er lys eller har en kraftig farge inneholder den akkurat de samme næringsstoffene 🙂.

 På vinteren når hønene ikke har så god tilgang på alt av det naturen har å by på er ofte eggeplommen litt lysere gul enn på sommeren ,men det er da helt normalt .

Jeg må få avlive en myte om plommefarge og helse hos dyret . Det er ikke mulig å bedømme utfra plommens farge om dyret er friskt ,lever fritt eller ellers har et bedre liv ( solskinnsliv ). Fargen påvirkes kun av fargestoffer via det dyret spiser .