BEHANDLING AV INNVOLLSPARASITTER .

Det er viktig å behandle dyra dine for parasitter før de blir svekket .

Jeg anbefaler å få et godt preparat fra veterinær når dyret viser tydelige tegn på at det har parasitter  . Det viktigste er at preparatet ikke gir fare for overdosering og ikke har nevneverdige bivirkninger .

Ved å veksle på preparater så hindrer man resistens hos parasittene og det er viktig å ikke gi slike preparater tilfeldig i den tro at forebygging er det rette å gjøre .

Alle medisiner vil belaste dyrets fordøyelsessystem og det har ingen hensikt å gi slike midler ukritisk . Her er noen av de mest vanlige innvollsparasittene vi finner hos fjørfe .

SPOLORM .

Spolorm: 

Tegn på angrep kan være blekhet, slapphet, vekttap, langsom vekst og diaré.

I alvorlige tilfeller kan innvollene tettes helt av orm, og dyret dør. 

Av og til kan ormen sees i egg når de ikke finner tarmen, er ”på villstrå”.

Fjørfe vil få disse parasittene i seg ved å spise grønt , insekter/ mark osv ute eller tilført i hønsegården .

Behandlingen kan bestå i  Vermox( naturpreparat )  hver dag i 3 dager til voksne dyr. Ellers er Piperasin et godt middel som også kan gis forebyggende, 1 g pr. liter drikkevann i 3 dager.

Curaverm vet * er også et godt middel som ikke har noen kjente bivirkninger . Gis i vannet / rett i nebbet .

HÅRORM / TRÅDORM .

Hårorm lever i fuglens tynntarm og spiserør . Det kan bli så mange at de synes godt i fuglens svelg /nebb .

Denne må / bør behandles med veterinær preparat . Fugler som er hardt angrepet vil bli medtatte og magre uten apetitt . Dette krever rask behandling .

 . Parasittene spres av fuglene selv via avføringen . Villfugler er  mest sannsynlig kilden til parasitten .

 

BLINDTARMSORM .

 

Denne ormen/ marken  kan være bærer av den encellede parasitten Histomonas meleagridis som forårsaker histomoniasis hos kalkun og høns. Dette gjør den til en av de mest betydningsfulle 
innvollsparasittene hos høns.
Ormen i seg selv medfører ikke så store problemer.
Parasitten er funnet hos høns, kalkun, and, gås, fjellrype, rapphøns, perlehøns, fasan og vaktel.
 
Fasan er mest mottakelig, deretter kommer vaktel fulgt av høns. Infiserte fugler får betente blindtarmer. Smitten kommer via meitemark. Må behandles med veterinærpreparat .

BENDELORM .

Bendelorm kommer seg inn i vertsdyret ( høna ) via meitemark ,mus , døde fugler osv .

Den lever i leveren og lungene fra eggstadiet til den modnes for så å vende tilbake til dyrets tarm .

Der kan vi noen ganger observere ledd fra bendelormen som også inneholder egg , disse igjen blir plukket opp av andre høner og så starter benelormens syklus på nytt .

Fjørfe kan gå med en viss mengde bendelorm uten å bære preg av det så det er først når dyret er skikkelig infisert vi legger merke til vekt nedgang , løs avføring . oppsvulmet buk / undergump  osv .. Her må det veterinærpreparat til .

GAPORM / MARK .

 

Rød mark som kan vere å finne i luftrøret og kan trenge gjennom til lungene. 
Gir symptom som pusting gjennom opent nebb, parasitten kan skape infeksjon i hals og lunger som kan vise seg som hoste (merk: hoste kan også vere symptom på andre luftveis infeksjoner), fuglen sitter gjerne stille og sturer og etter tid avmagres .
 
Du kan også se at fuglen sitter med åpent nebb og prøver å trekke pusten ( da er ormen i lungene og dette gjør at  ikke blir nok oksygen til fuglen som igjen gjør seg utslagsgivende i denne adferden .
 
Dette må ikke forveksles med sykdommer som gir liknende symptomer som f.eks IB . Ved gaporm vil du ikke høre surkling fra åndedrettet men fuglen er " tungpustet " . Her må det også brukes veterinærpreparat .

 

HISTOMONOSE ( BLACKHEAD )

Histomonose ( Blackhead ) forårsakes av den encellede parasitten Histomonas meleagridis som angriper både høns og kalkun . Angrepne dyr mister appetitten , er tørste og sløve og får diare .

Parasitten innvaderer slimhinnen i blindtarmen og sprer seg med blodet til leveren . Dette resultere i en betennelse i blindtarmen og infarktlignende skader i leveren .

Skadene som oppstår er dødsårsak i de fleste tilfeller .

Parasitten finnes i rundorm og meitemark og kan overleve i lang tid . Dyr som går på utegang er disponert for å få denne parasitten .

For å redusere mulighetene for smitte må dyrene gå innom hus og ikke ha tilgang til utegang og jord må under ingen omstendighet finnes i grønt materiale som tilbys innelevende fugl .

Kilde : Fagsenteret for fjørfe .