Lys påvirker via hjernen reguleringen av mange biologiske funksjoner i kroppen .Det er to måter lys kan nå hjernen på hos fjørfe , det ene gjennom øyet og det andre direkte gjennom skallen .

Det siste forutsetter en lys styrke på minimum 4 Lux . Lyset styrer for eksempel døgnrytmen og tid for kjønnsmodning . Vi kan bruke lyset for å påvirke tilvekst ,foropptak ,aktivitet og adferd .

Lyset er altså med andre ord en viktig miljøfaktor . Det er flere egenskaper ved lyset som påvirker .

Lysstyrke ( målt i lux ) .

Lysprogram ( døgnrytme ) .

Lysforhold i huset ( naturlig lys ).

Farge på lyset .

Når vi snakker om lysstyrke i hønsehuset mener vi som regel belysningsstyrke .

Belysningsstyrke angir hvor mye lys sendt fra en lyskilde som treffer et gitt areal  ( oppgis da i lux ). Brukes det for sterk lysstyrke vil dette kunne utløse negativ adferd som fjørhakking , hakking og feil lagte egg .

Når det kommer til eggleggingspunkt ( verpestart ) er det viktig å ikke " pøse på med lys " .Dette kan utløse oppverpingstress og dette kan bli unghønenes død .. i verste fall . Du kan oppleve leggenød ( høna får ikke ut egget selv ) noe som også kan ta hønas liv .

En gradvis opptrapping av lysdagen vil gi hypofysen ( hypofysen styrer eggleggingspunktet ) tid til å oppfatte den lengre dagen og høna vil da gå inn i oppverpingsfasen uten komplikasjoner .

Lyset er ekstra viktig i vår mørketid og for at alle høner i flokken skal få tid til å spise ,stelle seg og legge egg må vi bruke ekstra lys i denne tiden av året .

Det er viktig at lyset gir et jevnt lys over hele dyrerommet og ingen områder skal oppleves som mørke . Dyrene skal kunne se hverandre uansett hvor de befinner seg i rommet .

En enkel lyspære over f.eks døren er ikke nok til å belyse rommet eller påvirke eggleggingssyklusen .

Det er midlertid viktig og ha minimum 8 timer natt for hønene slik at de har en fast døgnrytme . Skumringslys ( svak lyskilde som står på når hovedlyset er slukket ) er da en fin måte å " fortelle" hønene at det er på tide å fly opp på vaglen og slå seg tilro der for natten .

Verpetidspunktet hos høna er hormonelt styrt og bestemmes av lengden på lysdagen ( dag / natt ) .

Det er skumringen som er startsignalet for dannelsen av egget . Det er den mørke perioden av døgnet som starter hver eggleggingssyklus .

Signalstoffet melatonin ,som skilles ut i kroppen når det er mørkt ,fører via hormonpåvirkning ( brå stigning av luteiniserende hormon ) til at eggeplommen løsner fra eggstokken .

Signalet for eggløsning skjer altså  alltid om natta .

Ved for kort daglengde kan hønene begynne å legge " natt egg " og skape tull for høner under den viktige oppverpingsprosessen .

Hønas øye oppfatter mye mer enn oss og ikke alle lyskilder er derfor bra for dem . Vanlige glødepærer og lystoffrør vil " flimre" da lyset går i bølger i disse noe hønas øye oppfatter .

Det blir som at vi skulle se på et lysrør som er i ferd med å slutte virke .. Det flimrer .

Dette  KAN utløse stress hos fuglene og igjen gir negativ adferd  , men ingen forskning kommer med en bastant påstand på dette området . Mye kommer an på hva dyrene er vant til og har vokst opp med .

Idag er det mulig å få tak i lysrør i led , ledstrips , spareærer osv som ikke gir dette flimrende lyset ( ikke billigvariantene men velg kvalitet ) . 

Det er noe mer kostbart å anskaffe men virker desto lenger og er billig i drift da disse typene bruker mye mindre energi for å produsere lys . Det er viktig å bruke et lys som er " naturlig " farge på slik at det føles behagelig for dyrene .

Selv bruker jeg led lyslist som hovedlyskilde ( flimmerfritt ) og svakt nedblendet lysrør til " skumringslys " her hos mine fugler .

Ledlys produserer heller ingen varme og derfor ansees som mer brannsikkert enn vanlige lyskilder . Armaturet må likevel være godkjent for husdyrrom .

IP grad( kapslingsgraden av et produkt )  er alltid viktig å sjekke før man går til innkjøp av utstyr . I et fjørfe rom produseres det store mengde fjærstøv ,støv fra flis , høy kraftfor osv og legger man til vannsøl / sprut og dyr i bevegelse er IP graden svært viktig .

Vi må alltid tenke sikkerhet for våre dyr .IP graden bør være over 55 for å kunne brukes sikkert hos våre fjørfe .

Ved kontroll av Mattilsynet vil dette i tilfelle også gi anmerkning ved dyreholdet, og ved en eventuell brann forårsaket av feil innstallerte lyskilder eller lyskilde ikke beregnet for miljøet hos dyr vil det da gi null i forsikringsutbetalingen skulle de finne feil  lyskilde som årsak til hendelsen så tenk alltid sikkerhet .

 07.11.22 .( Det er nå igangsatt utfasing av sparepærer og gasslysrør ( T8 -T 5 ) og erstaning for disse er straks på det norske markedet .) 

De ulike fargene i lysspekteret har også innvirkning på fuglene. Hos verpehøner og rugeegghøner vil for eksempel rødt lys kunne gi bedre eggproduksjon, stimulere appetitten, øke fôropptaket og optimalisere seksuell utvikling. Grønt og rødt lys vil kunne øke eggkvaliteten.
Hos kylling og kalkun vil blått lys kunne øke kvaliteten på dyrene, rødt lys vil kunne øke fôropptak og redusere hakking. Mens grønt lys vil kunne øke veksthastigheten ved å gi bedre muskelkvalitet.

Fugler har gjenkjennelsestegn på kroppen som vises ved UV- belysning. Man mener at fjørfe bruker disse ultrafiolette reflektive markeringene i dekkfjøra som en måte å gjenkjenne hverandre på, og dermed vil tilstedeværelsen av ultrafiolett lys i lyskilden gi mer naturlig atferd og bedre interaksjoner mellom fuglene, og dermed også bedre dyrevelferd.

Hos fjørfe vil lysbølgene også påvirke kroppen direkte; gjennom hodeskallen til epifysekjertelen. Epifysen er kjertelen som lager hormonet melatonin, en viktig komponent i kontrolleringen av døgnrytmen. Døgnrytmen er viktig da mørkeperioden sikrer dyra nødvendig hvile, styrker immunforsvaret og påvirker kjønnshormonene.

Det stimulerer også til høyere aktivitet i lysperioden.
Ved å justere døgnlengde kan vi justere tilveksten, og for høner også tidspunkt for oppverping. Optimal døgnlengde vil variere ut fra livsstadiet på dyra, men det er utrolig viktig med mørkeperiode allerede fra tidlig første uka.

For kort natt øker risikoen for beinproblemer, da beinmineraliseringen av skjelettet skjer i mørket, og det kan dermed forekomme feil i vekstsonene i knoklene. På kalkun er det sett at økt daglengde  (23 timer lys) fører til høyere forekomst av brystblemmer, økt dødelighet, dårligere bevegelighet og gir lavere tilvekst.

Natt regnes som mørkeperiode på under(  <0,4lux) . Nattlys kan være aktuelt for kalkuner og høns ved aldersuke 8 til 10, da de har lett for å klumpe seg er det for mørkt .

Det er imidlertid viktig å ha et klart skille mellom dag og natt.