Dette vil jeg si ja på .. av den enkle grunn at endel fjørfe eiere gir i overkant av alternativt for / tilskudd til sine fugler  enten det er for å spare kraftfor... eller at det er koslig å kunne tilby dyrene annen mat. Kraftfor kan over tid tape seg på vitaminer / mineraler hvis det lagres feil eller blir for gammelt . Kraftfor er kun garantert for 4 mnd etter produksjonsdato noe som er viktig å merke seg . Det taper fort næringsverdi hvis det ikke obevares skikkelig .

Er fjørfeet  frittgående og sørger endel for sitt eget foropptak så  må vi alltid ha kraftfor tilgjengelig for å sikre at dyrene får i seg det de må ha av viktige stoffer . Ikke tro at så lenge dine dyr plukker i seg " alt de har lyst på " ute betyr at de får dekket sine vitale behov for vitaminer , aminosyrer , proteiner , mineraler osv .

Fjørfe er selektive og spiser det som er smakelig der og da .. Ikke nødvendigvis det de har mest behov for . Det er først når dyret merker ubalanse de søker kilder som kan inneholde de stoffene de trenger ..

Da vil du over tid kunne se dette slå ut i flere tilstander som fjærplukking , passive slappe fugler , halting , bakover gange , blindhet , tap av fjær , manglende verping osv .. Dette ser skrekkelig ille ut når jeg skriver det slik  men det er nå en gang slik at vi ofte gjør ting i beste mening men ikke helt aner konsekvensene av våre handlinger 😙.. Mangeltilstander utvikles over tid og opptrer aldri akutt så husk på det .

Mangel på energi, aminosyrer, mineraler, vitaminer, livsviktige fettsyrer eller vann, vil kunne føre til nedsatt trivsel ,allmentilstand og verping . Ved mer alvorlige mangler kan dyra vantrives, og de kan bli syke. Sykdom som skyldes at dyra får i seg for lite av viktige næringsstoffer, kaller vi " mangelsykdommer ".

I praksis er kalsium eller fosfor de mineralene som det oftest kan bli mangel på. Spesielt eldre høner kan få for lite fosfor, og som følge av det få lammelser eller produsere egg med svake skall.

Også andre makromineraler som natrium, kalium, klor og mikromineraler kan forårsake mangelsykdommer. Det samme gjelder mikromineraler som kopper, jern, mangan, sink, jod og selen.

Det er vanlig å tilsette alle disse mikromineralene i kraftfôrblandinger til fjørfe. Dersom du produserer fjørfefôret i selv, er det viktig å passe på å sette til mineralblandinger. 

Fjørfe er også utsatt for vitaminmangel. Særlig er det viktig å passe på at dyra får nok av de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Her kan en spesielt nevne vitamin D, der fjørfe har behov for en litt annen variant enn andre husdyr.

Ved mangel på dette vitaminet, går det ut over opptak og utnyttelse av kalsium og fosfor, som er viktige for produksjon av eggeskall og av beinvev.

Noen typer vitaminmangel gir spesifikke symptomer, men i mange tilfelle kan det gi seg utslag i generell mistrivsel og spesielt urolige dyr, symptomer som en ofte ikke uten videre kobler til mangler ved fôret.

Det er vanlig å tilsette rikelig med vitaminer i kraftfôrblandinger til fjørfe. Ved blanding av fôr utenom kommersiell kraftfôrfabrikk, er det viktig å passe på vitamintilsetting.

 Ved mangel på E- vitamin  kan  det gi i forandringer i hjernen hos fjørfe og , encephalomalaci, som er en sykdom som skriver seg fra mangel på E-vitamin. 

       E-vitaminmangel hos høns har innflytelse på klekkingen av kyllinger og befruktningen  .

E-vitaminmangel kjennetegnes ofte ved en eller flere av  disse symptomene :

Ustø gange.

Nakke- og hodekrampe ( hodet tvinges rundt på grunn av kramper , hodet holdes lavt mot bakken  ) 

Skjevhet i hodestilling .

Abnorme benstillinger og avmagring.

 Stor dødelighet blant kyllingene.

Verpeprosenten synker/ opphører hos verpende høner .

 ( Husk at vitaminmangel hos de voksne hønene kan overføres til fosteret og kyllingen blir da klekket med ubalanse som snarlig vil vise seg ).

Viktig å alltid sørge for optimal foring av avlsflokken før det sankes egg til ruging .

Selen og vitamin E  .

Selen og vitamin E nevnes ofte sammen. Det er fordi de inngår i biokjemiske prosesser i kroppen der de har en liknende funksjon og delvis kan erstatte hverandre, delvis virker sammen.

Behovet for selen er derfor mindre når det er god tilgang på vitamin E, men selen kan ikke fullt ut erstattes av vitamin E.

Vitamin E overføres ikke til foster og må derfor gis via kraftfor fra dag 1 til kyllinger .

Mangelsymptomer vil stort sett være de samme for selen og E-vitamin.

Den mest kjente funksjonen til selen er å beskytte kroppens celler mot skader fra peroksider. Peroksider dannes ved oksidering av bl.a. fettsyrer.

Peroksider gjør nytte for seg når hvite blodlegemer skal drepe bakterier , men det er viktig at kroppen har god kontroll på dette for peroksidene kan skade cellemembranene og gi dødt muskelvev.

I denne reguleringen har E-vitamin og selen viktige roller. Vitamin E er en antioksidant som altså motvirker oksidasjon og bremser dannelsen av peroksider.

Selen trengs for å danne glutation peroksidase som er et enzym som omdanner de giftige peroksidene til vann.

Selen mangel oppstår som oftest hos frittgående fjørfe som finner  mye av sin føde ute  . Sørg for å gi Selen tilskudd i drikkevann og kraftfor . Selen kan også gi forgiftning og medfører død så følg dosering nøyaktig .

Høner har stort behov for kalsium til eggeskall.

Til sammen går omtrent 2-2,5 g kalsium inn i hvert egg. Derfor bør fôr til verpehøner inneholde minst 3,5 prosent kalsium (det vanlige er 3,7 til 4 prosent).

Jeg vil understreke at dette gjelder for det vi definerer som høytytende dyr ( verperaser med god verpeprosent store deler av året ) . Mange av våre rasehøns vil ikke ha behov for et så høyt nivå av kalsium gjennom året da de verper mer i perioder . )

Før høna begynner å verpe inneholder fôret bare omtrent 1 prosent kalsium. Fosfor er også viktig i denne sammenhengen. Mengden fosfor i fôret må justeres i forhold til kalsium .

For lite fosfor gir lavere eggproduksjon og dårlig beinstyrke, mens for mye kan hemme opptaket av kalsium, som i sin tur gir svakere eggeskall og dårlig beinstyrke. Andre viktige mineraler er natrium, klor og kalium.

Fosformangel opptrer gjerne hos eldre/ voksne  dyr og gir seg utslag i lammelser ( som i mange tilfeller likner på den kjente sykdommen Mareks " smittsom hønselammelse" ) .

D-vitaminet er viktig for å utløse kalsiumopptak , ved for lite D-vitamin i dyrekroppen tar ikke høna opp det kalsiumet hun trenger til tross for ekstra tilgang på dette .

Fjørfe som får for lite kalsium vil utvikle beinskjørhet som ofte oppdages ved at dyret kan brekke bein ,vinge uten noen åpenbar grunn .

Før dette inntreffer vil høna legge egg med tynne / skjøre skall , skinnegg opptrer også oftere i en flokk med for lavt inntak av kalsium ( MEN de andre stoffene må også følges opp )  .

Denne tilstanden er lett å forhindre ved å gi kalsium i vannet eller som skjellsand i egen automat ( mineral / vitamin blanding må gis samtidig for å sørge for korrekt opptak av kalsium )  .

Hanene har derimot ikke mulighet til å skille seg av med kalsiumoverskudd og dette igjen går utover hanens nyrefunksjon .

Hanene vil derfor utvikle " fuktige nyrer" / nyresvikt  som da gir den et kortere livsløp .

Det er viktig å balansere tilskudd slik at hønene ikke får for mye kalsium også da det gir utslag av knudrete og tykt skall og hønas avføring vil bli rennende  og tyntflytende ved overdosering .

Husk da på at det må være riktig balanse mellom fosfor for at hønene skal benytte seg av kalsium .

Fjørfe har ikke behov for tilskudd av kalsium i perioder hvor de ikke er i verping .