AVLIVING AV ENKELTDYR

Avliving av fjørfe er en oppgave mange kvier seg for å utføre. Likevel bør alle som har påtatt seg ansvaret for dyr mestre dette. Sjuke og skadde enkeltdyr skal slippe å lide unødvendig og bør avlives fortløpende. Metodene som benyttes bør helst være enkle å utføre, samtidig som de er effektive; det vil si at dyrene ikke påføres unødig lidelse. 

Regelverk Aktuelt regelverk med hensyn til avliving er Lov om dyrevelferd og Forskrift om avliving av dyr.

Forskriften består av EUs avlivingsforordning og norske tilleggsbestemmelser. Krav til kompetanse Bedøvelse og avliving skal bare utføres av personer med nødvendig kompetanse. For avliving av enkeltdyr anbefaler vi å øve inn metoden på døde dyr først.

Bedøvelses- og avlivingsmetoder for enkeltdyr Vi anbefaler ulike metoder for ulike størrelse av fjørfe. Legg merke til skillet mellom manuelt og mekanisk nakketrekk. Manuelt (uten redskap) er kun tillatt opp til 3 kg, mens mekanisk (med redskap) er tillatt opp til 5 kg.

 Avliving av fjørfe er en oppgave mange kvier seg for å utføre. Likevel må alle som har påtatt seg ansvaret for dyr mestre dette. Sjuke og skadde enkeltdyr skal slippe å lide unødig og bør avlives fortløpende.

Flokker skal kunne avlives ved påvisning av smittsom sjukdom eller etter endt produksjon. Avliving kan foregå på flere måter, men det er viktig at metodene er enkle og effektive. over 5 kg anbefales bruk av boltepistol.

Bedøvelse med strøm og avliving med slag (under 5 kg) er tillatt i henhold til regelverket, men anbefales ikke. Om nødavliving I avlivingsregelverket stilles det ikke spesifikke krav til bedø- velses- og avlivingsmetoder når det gjelder nødavliving av syke eller skadede dyr (Artikkel 1.2 i avlivingsforordningen).

Det forventes likevel at en så langt som mulig gjør bruk av de metoder som står oppført i forordningens Vedlegg I. De mest anvendelige metodene i praksis er tatt med i denne brosjyren. Uansett valg av metoder, så skal også nødavlivingen utføres på en tilfredsstillende måte, uten at dyrene påføres unødig lidelse.

HVORFOR BEDØVELSE?

Flere av avlivingsmetodene gir ikke umiddelbart bevissthetstap. Det innebærer at dyrene kan være bevisste en viss tid, faktisk opptil ett minutt, og kjenne på både frykt og smerte.

Det er å påføre dem unødig lidelse. Derfor står følgende i Dyrevelferdsloven (§ 12): Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving.

Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer. Dyrevelferdsloven sier imidlertid også: Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap.

Før avliving ved hjelp av nakketrekk eller halshugging skal dyret alltid bedøves.

Bedøvelse av fjørfe under 5 kg .

Du bedøver enten ved å bruke et slagredskap (tang, fiskehammer, e.l.) eller ved å holde rundt dyret i ryggleie for så å slå fuglens bakhode kontant mot en hard kant.

Bedøvelse av fjørfe over 5 kg  .

For å bedøve fjørfe over 5 kg anbefales bruk av ikke-penetrerende boltepistol med kruttpatroner tilpasset dyrearten. Dette gir sikker bedøving, men krever kunnskap om riktig plassering og retning av skudd.Følg derfor utstyrsveiledningen!

Slag som bedøvelsesmetode er i utgangspunktet ikke tillatt på fugl over 5 kg. Velger du likevel å bedøve med slag ved å vise til Artikkel 1.2 om nødavliving av sjuke og skadde dyr, skal du være sikker på at dette gjøres på en skikkelig måte.

Dersom trakt brukes for å fiksere fuglene for bedøving, kan hver fugl håndteres av én person alene. Ellers må man være to personer – én til å holde og én til å bedøve.

Kontroll av utført bedøvelse.

Du bør kontrollere om bedøvelsen er godt utført. Årsaker til dårlig bedøvelse kan være for lite anslagskraft, galt treffsted, evt. feil eller mangler ved bruk av boltpistol og annet utstyr.

 Vi skal ALLTID utføre avliving av fjørfe etter de rettningslinjer som er gitt . Bedøvning av dyret skal gjøres så sant ikke avliving kan skje med umiddelbar tap av bevissthet .

Her har jeg skrevet ned de reaksjonene dyret gir ved god og dårlig bedøvning viser .

Stiv krampe etterfulgt av ukontrollert flaksing.( god bedøvning ).

Ingen eller periodisk flaksing– forsøk på å rømme ( dårlig bedøvning ).

Ikke synlig pusting (ikke bevegelser på nebb, brystbein og kloakkåpning) ( god bedøvning ) .

Rytmisk pusting ( dårlig bedøvning ) .

Slapp hals, ingen strekking av nakken ( god bedøvning ).

Spenning i / strekking av nakken ( dårlig bedøvning ) .

Ingen reaksjon ved berøring av øye eller blinkhinne ( god bedøvning ) .

Reaksjon ved berøring av øye eller blinkhinne ( dårlig bedøvning ) .

Ingen reaksjon ved klyping i kam ( god bedøvning ) .

Reaksjon ved klyping i kam ( dårlig bedøvning ).

Beina bøyes og strekkes ( god bedøvning ) .

Gir fra seg lyd ( dårlig bedøvning ) .

 Ved dårlig bedøving SLÅ EN GANG TIL ! Dyret skal være i bevisstløs tilstand før avliving skjer .

 Avliving skal skje innen 20 sekunder etter bedøvning er inntruffet for å sikre at dyret møter døden bevisstløst .

AVLIVING VED NAKKETREKK .

Nakketrekk fører til at ryggmargsforbindelsen i nakken brytes, samtidig som blodkarene i halsen rives over. Fuglen dør som følge av oksygenmangel til hjernen og skade i ryggmargen.

Avliving ved nakketrekk er tillatt på fjørfe opp til 5 kg, men kun på maks 70 dyr per person per dag.

Avliving ved nakketrekk består av tre trinn: bedøvelse, selve avlivingen og etterkontroll. Nakketrekk kan gjøres manuelt eller mekanisk .

Manuelt nakketrekk - fjørfe maks 3 kg .

Hold fuglen mot hofte eller lår, med hodet ned, samtidig som du holder over fuglens rygg og vinger med én hånd.

Grip bak nakken på fuglen ved hjelp av pekefinger og langfinger på den andre hånden, og skyv rolig og bestemt ned og fra deg, samtidig som du lager en knekk på nakken. Det blir en tilnærmet 90 graders vinkel i nakkeleddet og nakkevirvlene skilles.

Alternativt kan “Rotasjonsmetoden” brukes, hvor du holder i hodet og svinger fuglen raskt og kontant rundt i en sirkelbevegelse til halsvirvlene nær hodet er skilt.

Mekanisk nakketrekk - fjørfe maks 5 kg .

Et alternativ til manuelt nakketrekk er å bruke tang av passende størrelse, for eksempel en stor nebbtang eller Sands tang (veterinærredskap).

Hold i hodet på fuglen med den ene hånden, mens du kniper rundt halsen med tangen i den andre - så nært hodet som mulig. Hold tangen godt sammenklemt i noen sekunder, eventuelt skift grep og klem til fra en annen vinkel.

For dyr større enn 3 kg anbefales det å fiksere halsen i en innretning, for eksempel på vegg, for å få nok kraft til å gjennomføre nakketrekket. Når halsen er festet, drar du i kroppen slik at nakkevirvlene skilles fra hverandre

AVLIVING VED HALSHUGGING

Alle typer fjørfe kan avlives ved halshugging. For dyr over 5 kg er halshugging eneste anvendelige avlivingsmetode i praksis.

Umiddelbart etter bedøving avlives dyret ved at hodet skilles fra kroppen. Dette kan gjøres med en emaskulator (veterinærredskap ) eller skarp øks og stødig huggeunderlag.

Bruk av emaskulator gir lite blodsøl ved at blodkarene knuses samtidig som halsen kuttes. Bruk av øks egner seg dårlig innendørs på grunn av blodsøl.

For å minimere søl, kan dyret legges i en stamp eller bøtte med lokk. Avliving ved halshugging bør utføres utenfor husdyrrommet siden andre dyr kan reagere på det.

AKTUELT REGELVERK  .

Dyrevelferdsloven § 12 Avliving Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt.

Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving.

Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer. Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap.

Etter at avliving er utført, skal det påses at dyret er dødt. Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med første og andre ledd. Forskrift om avliving av dyr Forskriften består av EUs avlivingsforordning med norske tilleggsbestemmelser.

. Forordningen, Artikkel 3.1: Dyr skal skånes for enhver unngåelig smerte, plage eller lidelse under avliving og tilknyttet virksomhet.

Forordningen, Artikkel 4.1 og Vedlegg I Artikkelen legger generelle føringer for tillatte bedøvings- og avlivingsmetoder. Disse er satt opp i tabellform i Vedlegg I.

Norske tilleggsbestemmelser, § 16 Fjørfe Fjørfebesetninger kan avlives med karbondioksid som føres inn i husdyrrommet, jf. forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 3. Dører og vinduer lukkes og ventilasjonen unntatt takventilasjonen stenges rett før gassen slippes inn.

Gasstrålen inn i rommet skal ikke rettes direkte mot dyrene. Nivået av karbondioksid skal raskt komme opp i 45 volumprosent og minst holdes på 40 volumprosent i 60 minutter. Planlagt avliving av besetningen skal meldes Mattilsynet en uke før gjennomføring.

Den som står for avlivingen, skal sikre at det beregnes tilstrekkelig gassmengde til å avlive dyrene raskt og effektivt før gassen pumpes inn i rommet.

Høns, vaktler og kalkun kan avlives med karbondioksid i gasskontainere som er konstruert og laget til dette formålet. Ren karbondioksid føres inn til dyrene i kontaineren og holdes på høyt nok nivå til dyrene er døde.

Ingen dyr skal tas ut av kontaineren før alle dyr er døde. Den som avliver fjørfe som næring, skal være registrert hos Mattilsynet.

Til avliving av fjørfebesetninger kan det gis tillatelse til å bruke gassblandinger eller andre gasser enn karbondioksid etter søknad til Mattilsynet.

Fjørfe og andre dyr under 3 kg kan avlives ved nakketrekk etter bedøvelse med slag mot hodet. Lov om dyrevelferd og Forskrift om avliving av dyr finnes på www.lovdata.no