Det hender seg at vi bryter dyrevelferdsloven uten å være klar over det når vi utstyrer våre fjørfe med forskjellige " hjelpemidler" som nebbringer , hønsebriller , nebbskall , hønsesadler , strupebånd/ krage osv ..

Jeg vil på denne siden ta for meg hva dyrevelferdsloven forteller oss og hvorfor de hjelpemidlene enten er forbudt ved lov eller gir klare restriksjoner ved bruk av dem .

§ 23.Dyrs levemiljø

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.

Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

 § 4.Generelt

Fjørfehold skal drives og utstyr og inventar utformes slik at hensynet til dyras velferd ivaretas. Det skal tas hensyn til dyras instinkt og behov, og dyra skal beskyttes mot unødig stress, smerte og lidelse.

Dette båndet hindrer først å fremst naturlig adferd hos hanen .Galing er en del av hanndyrets " språk" og formidling som er viktig for flokken hanndyret er en del av .

Strupebånd finnes i flere utgaver og alle er da forbudt å bruke . Strupebånd hindrer hanen i å ha normal respirasjon og vil også sette ned dyrets livskvalitet .

Strupebånd som spruter ut veske , vibrerer osv vil frembringe frykt hos dyret som bærer det .og da frata dyret normal adferd .  Crow collar er derfor forbudt i Norge etter norsk dyrevelferdslov .

Dette er lov å selge i Norge og KAN brukes under en kort periode . Brillene hindrer dyret i å se rett fremfor seg og derfor hindrer på denne måten dyret å bedrive skadelig hakking mot sine flokkmedlemmer .

Skal du anvende briller til dine dyr er det svært vikig at disse kun settes på ungfugler ( 8 - 16 ukers alder ) og aldri på et voksent individ .

Brillene festes enkelt over nebbet og en pin føres gjennom dyrets neseåpning ( nå finnes det briller som ikke har gjennomgående pin men klemmes på plass ).

Det er viktig å understreke at en kyndig person utfører dette eller at du er så trygg på egen kompetanse at du vet hva du holder på med når dette gjøres.

Brillene vil virke stressende for dyret en kort periode under tilvenning .

Brillene skal kun brukes maks 8 uker for så å fjernes . 

                      Navnet" Hønsebriller " er misvisende da disse brillene ikke brukes på våre fjørfe men mest brukt i fasanoppdrett med store populasjoner samlet i en innhegning . I andre land er disse brillene også brukt på høns men det er  ikke  vanlig i Norge .

Nebb ring og nebbholder har samme misjon som hønsebriller . De skal forhindre skadelig hakking og kanibalisme innad i flokken . Rebb ringen festes gjennom dyrets neseåpning og går mellom over og undernebb .

Dette gir da ikke dyret mulighet for å ha nebbet helt igjen og dyret er ikke istand til å hakke / skade andre individer med nebbringen på .

Nebbring / holder skal på samme vis ikke påsettes voksne individer men kun brukes en kort periode i dyrets liv .

  Disse hjelpemidlene er lovlige i Norge men som sagt skal brukes som siste utvei og aldri brukes permanent .

Det er mer vanlig å bruke dette hos for eksempel fasanoppdrett der hanndyr og hunndyr samles i store flokker hvor hakking og annen negativ adferd kan være mer tilstede .

Høne sadel er ment som et hjelpemiddel hvor det er stor slitasje på hønas fjørdrakt på grunn av ivrig hane , ekstrem myting eller skade.

Det en skal være klar over er at sadelen skal fjernes hver kveld / natt og flere korte perioder iløpet av dagen . Ved sadel påmontert dyret som en permanent ordning vil hindre dyret naturlig adferd .

Dette skal gjøres for å gi høna muligheter til å utøve sin naturlige adferd . Dette innebærer fjørpuss , sandbading og solbading .

Så en må da vurdere om det da er mer hensiktsmessig å fjerne hanen for en periode  eller ta høna ut av flokken en periode .

Sadelen skal være laget av et materiale hvor det ikke kan samles uttøy eller forårsake skade hos eventuell hane ved påtråkk av høna .

Den skal være justerbar og ikke være til hinder i hønas vanlige sysler .

Det er IKKE lov å trimme / klippe  bort overnebb hos fjørfe for å forhindre kanibalisme eller hakking .

Hakking og kanibalisme forårsakes ofte i flokker med lite eller fraværende stimuli , liten plass eller for høy dyretetthet .

Ved å fjerne deler av overnebb vil dyret hindres i sin viktige adferd som plukking / pikking etter spiselige emner . Nebbtrimming har også vist seg og gi dyret langvarig smerteopplevelse og kan gi kronisk smerte .

. Fjerning eller knekking av vingeknoke ( kirurgisk ) er ikke lov  da det hindrer dyret i å utøve naturlig adferd ( fluktadferd / flyving ) . 

Ved knekking av vingetupp blir leddet stivt og vil da hindre fuglen i å fly i utstrakt grad . Vingefjerning ( vingetupp ) vil hindre dyret i å fly i utstakt grad . Med andre ord er dette ulovlig å utføre i Norge .

 Kjøper du importerte fugler som dette ingrepet er utført på dyret er det viktig å få dokumentert at ingrepet ikke er utført i Norge . Vingeknekking og kirurgisk fjerning av vingetupper utføres gjerne på svømmefugler .

Det er ifølge norsk dyreveldferdslov ikke lov å sette fotlenke eller fiksere beina på dyret slik at rømning / paring /følge sine instinkter ikke kan gjøres .

I dyrevelferdsloven understrekes det at å frata dyret mulighet for naturlig adferd er forbudt .

Fotlenke vil hindre dyret i dets naturlige levesett og utfra et etisk synspunkt ikke en dyrevennlig metode å holde dyret på  ( frihet skal gis under kontrollerte forhold som rovdyrsikker innhegning eller frittgående under oppsyn ).

Mange tenker ikke helt over at det vi gjør for å forhindre uønsket adferd heller ikke er dyrevennlig så tenk deg godt om før du som dyreeier utstyrer dyret ditt med noe du mener er hensiktsmessig isteden for å endre de aktuelle forhold som gir uønsket adferd fra dyret .

Skal dyret påføres " utstyr" av noe slag skal det være i samråd med kvalifisert person og utstyret skal frembringe helsemessige gevinster og ikke forhindre dyret å utøve naturlig adferd . Undersøk  ALLTID om det som blir gjort er lovlig i forhold til lovverket vi idag har . 

Nå som høner blir populære som husets "kjæledyr " i stor grad og de holdes da like mye for kos som for nytte så dukker ønsket om å gå tur med høna opp .

Hønsesele er på lik linje med fotlenke til hanen forbudt i Norge . Det hindrer da dyret i naturlig adferd .

At dyret holdes som et kjæledyr endrer altså ikke det faktum at fjørfe er hus / produksjons dyr og at loven er klar på dette feltet . Vi må aldri glemme at høns er flokkdyr som holder tett sammen ,roter i jorda ,sandbader og leter etter alt spisbart på et relativt lite areal når de går fritt .

Skal vi påføre dyret noe som helst av "utstyr "  skal det ha en helsebringende effekt og med det mener jeg da forhindre skade , øke sjansen for å unngå skade osv .

De har altså ingen trang til " turgåing " som enslig individ . For å lettere finne ut av hva som er innenfor loven så skal man tenke over hvilke fjørfeprodukter som selges innenfor landet . Får man ikke tak i produktet i Norge er det forbudt  å bruke her av hensyn til dyrevelferdsloven.

Hane med fjernet kam . ( Bildet er hentet fra google )

Dette er da forbudt i Norge og vi kan da ikke fjerne kroppsdeler utfra estetiske synspunkt .

Skal kam fjernes skal dette gjøres utfra dyreveldmessige hensyn ( frostskader ,sår / skade ) og utføres av veterinær hvor dyret får smertebehandling og tilsyn .  

Når det kommer til hvordan vi skal håndtere enkelt individer er det ikke lov å bære fjørfe etter ett bein ( det skal alltid bæres i to bein og med støtte under buken ).

Bæring av enkeltindivider skal utføres slik at det medfører så liten belastning på individet som mulig for å unngå utilsiktede skader på dyret .

De er heller ikke lov å bære fjørfe i " vingegrep " da dette gir stort skadepotensiale på selve dyret .

Riktig bæring utføres med et godt grep i dyrets føtter og med en støttende hånd under buken på dyret .