Hvordan blir fuglens stemme skapt ?

Fra den bakre delen av strupehodet fortsetter luftrøret og det består av en rekke overlappende bruskringer om er bundet sammen og kledd innvendig med en slimhinne .

Ringkonstruksjonen gir både styrke til å holde en sylinderform og den nødvendige bøyligheten til å imøtekomme fuglens halsbevegelser . Luftrøret fortsetter ned i brysthulen og deler seg etterhvert i to primære bronkier til høyre og venstre lunge ( lungene hos høns er bestående av blærer og nokså primitive ) .

Ved denne delingen i primærbronkiene finnes det lydproduserende organet ( Syrinix ) . Hos hønsefugler er dette organet lite ,men hos svømmefugl og  mange sangfugler har det en stor og mangfoldig konstruksjon med ett eller flere lydkammer av beinvev .

Syrinix hos høner består a 4-6 ombygde bruskringer med en hinne eller membran som er strukket mellom dem .

Lufta som strømmer forbi ,setter igang svingninger i membranen som lager lyd . Langs luftrøret kan vi se en tynn muskel ,som ved sammentrekning trekker de øverste syrinixringene oppover og strammer membranen .

Dette resulterer i en lyserer tone . En annen muskel som løper fra luftrøret ut til bryst og ribbena slakker membranen og gir en dypere lyd.

Så ved å bruke muskalturen lager høns den lyden de vil nede i brystet .

Har høns språk ? .. Ja det har de og denne kommunikasjonen oppfatter vi da som " kakling " og det kan bli mye " kakling " til tider . Dette er altså hønenes måte å si fra om hva som skjer  som som for eksempel dettte :

Høna, og ikke minst hanen, er avanserte dyr. Den stadige kaklingen består faktisk av over 20 setninger med forskjellig mening.

Hønene har flere kaklelyder for mat, for eksempel «jeg gleder meg til maten!», «god mat!» og «se hva jeg fant!». Men lyden som er mest gjenkjennelig fra høna, er nok den hun kakler i vei på når hun er ferdig med å legge et egg.

Da gjentar hun gang på gang: «jeg har lagt et egg!», «jeg har lagt et egg!». På hønsespråket blir det noe slikt som kva, kvak, kva, kvaaa! Kva, kvak, kva, kvaaa! 🙂 .

Fakta om lydspråket er at det er identifisert over 20 lyder med spesifikt meningsinnhold.

Kyllinger før kjønnsmodning har da 12 identifiserbare lyder med meningsinnhold . Etter mange år som oppdretter så er det helt klart at høns kommmuniserer stort sett i hele sin våkentid .

Hanens galing om morgenen er et signal til  andre konkurerende haner om at han hevder sitt revir og at han er flokkens leder . Dette ligger dypt nedarvet fra hønas ville slektninger . Andre sekundærhaner i samme flokk vil forholde seg tause frem til den dagen de utfordrer flokkens leder . Derfor galer flokkens leder høyt og tydelig hver dag og så ofte hanen mener det er nødvendig å sende ut denne beskjeden til sine omgivelser .

Hanens " varsel " ved eventuell fare er en kort skarp lyd hvor man ser flokken lystrer momentant og griper da muligheten til å søke ly / vern for en potensiell trussel . Flokkens lavmelte " pludring" når de  vagler seg er uttrykk for tilfredshet .

Flere har også sikkert opplevd en langtrukken kakling fra et enkelt individ som forplanter seg i hele flokken og kan oppleves ganske intens . Hvis du biter deg merke i når dette opptrer så er dette fremtredende  når flokken blir forstyrret og ikke liker dette ..

Det kan være fremmede mennesker som utløser dette ( ja høns kjenner sine egne mennesker 😉 ) . Denne " langtrukne klagelyden "  er da et uttrykk for ubekvemhet som kan virker stressende for dyrene og i noen tilfeller at de mangler noe . Dette kan virkelig trekke ut i tid og flokken gir seg ikke før det ubekvemme er borte / har fjernet seg . Selv utløses dette " koret"  når jeg har kyllingkjøpere eller nyskjerrige som vil besøke hønsefjøset mitt . Er da flokkene inne liker de ikke å bli forstyrret av fremmmede og gir tydelig uttrykk for dette  .

Nesehulen og bihuler .

Neseborene kan være utstyrt med et lokk ( spesielt hos svømmefugler ) men hos høns er neseåpningen til enher tid åpen .

Neseskilleveggen deler nesehulen i høyre og venstre side .I forbindelse med nesehulen finnes det på hver side et lukket luftrom foran øynene . Dette er bihulen ( Sinus infraorbitalis ) , i motsetning til hos pattedyr hvor bihulen ligger i selve knokklene ligger fuglenes bihuler rett under huden .

Dette betyr blant annet at  en betennelse i bihulene vises som en hevelse foran øynene . I nesehulen ligger luktesansen og her foregår filtrering av innåndet luft ,temparatur regulering og vannkonservering . Deler av slimhinnene i nesehulen er utstyrt med lukteceller som sender nervetråder direkte til hjernen .

Nesehuleoverflaten er også økt betraktelig av forskjellige sett av bladformede knokler som er dekket med slimmhinne .

Disse fanger da opp partikler i lufta . Disse slimhinnene er konstant fuktige og da fanger høna opp alt av luktpartikler og har derfor en utmerket luktesans .

Som hos alle tetrapoder, med unntak av pattedyrene, har fuglene bare et øreben. Sneglehuset er ikke spiralformet som hos pattedyr , og ytre ører mangler.

Øreskiven med sine ørefjær er utformet for å kanalisere lyden inn i øregangene. I tillegg er øreåpningene deres asymmetriske, hvilket gir dem tredimensjonal hørsel.

Dette kombinert med en meget skarp hørsel gjør dem i stand til å oppdage og fange  små byttedyr selv uten å se dem og de oppfater fare vel så fort . Hønsefugler er byttedyr i naturen og har derfor godt utviklet hørsel .

Fuglenes hørsel svekkes ikke med alderen ettersom hårcellene i det indre øret er i stand til å fornyes etter hvert som de gamle slites ut

Øyet .

Øyet hos fuglene har i motsetning til øyet hos pattedyr ikke en rund form, men en konkav. Dette gir mindre bevegelsesfrihet, men desto bedre syn. En ring av små bein rundt hvert øye gir feste for øyemusklene. Fugleøyet ser ut til å være det best utviklete av alle virveldyrøyne. Høna beveger da hodet fra side til side for å fange opp verden rundt seg .

Selv om fuglene er utstyrt med både et øvre og et nedre øyelokk, bruker nesten alle en egen blinkhinne for å blunke. Blinkhinnen beskytter øyet under flyging, og fungerer både som solbrille og beskyttelse mot vær og vind.  I tillegg har fuglene ofte  en svært fleksibel linse som kan krummes nok til å se skarpt både i vann og i luft. Det er det nedre øyelokket som brukes mest hos høns og neste gang høna skal ha seg en blund så ser du dette .

Fugler har desuten to fovea på netthinnen, i motsetning til mennesker som bare har en. Det bidrar til ytterligere skarpsyn. Dagaktive fugler kan dessuten oppfatte både ultrafiolett lys og polarisert lys .