Den dominerende foringsmetoden hos fjørfe er simpelthen å sørge for at det alltid er kraftfor tilgjengelig og foret består da av en homogen kraftforblanding som gis i en forautomat . Dette foringsprisippet har den fordelen at det er svært enkelt og arbeidsbesparende .

Det kan likevel tenkes at et mer sofistikert syn på foringsmåter ville være en fordel både for fuglene og trivesel i dyrerommet .

Først er det viktig at foret skal være  homogent ,altså at hver enkelt bit av foret skal ha akkurat samme sammensetning ,slik foret idag er i dagens pelleterte kraftfor .

Denne metoden har den fordelen at det ikke kreves ekstra foringsplasser og gir hvert individ akkurat samme mengde næringstoffer det trenger , men det gir ikke muligheten til å velge ut enkelt stoffer / biter .

På denne måten er  fjørfeet sikret opptimal næringstilgang . Denne foringsmåten når det kommer til innkjøp er den mest økonomiske , foret er også til enhver tid optimalt sammensatt og er lett å lagre .

Semi diettforings prinsippet går da ut på å gi fjørfeet mulighet til å velge ( sette sammen dietten selv ). Vi vet at høns er flinke til å plukke ut de næringstoffene de trenger .

Denne forigsmåten skal da bestå av 40 % hele korn  ,8 % grov skjellsand og protein, mineral/ vitaminrik pellets  .

Her skal dette gis i forskjellige forautomater( så dyrene selv velger det de vil ) og fordelen er da at høna selv til en viss grad kan selektere ingredienser i foret slik at den i stor grad for dekket sitt behov der å da .

Når høns får muligheten til å velge selv dekkes behovet for å plukke føden sin naturlig . Fuglene lærer fort å gå mellom de forskjellige foringsautomatene for å få i seg det de trenger og gir den fordelen at flokken er sysselsatt store deler av sin våkentid .

Det finnes idag det som kalles for fjørfe musli ,dette er da kraftfor som ikke har gått gjennom pelleteringsprosessen men er varmebehandlet slik at skadelige stoffer er borte , denne muslien er da fin til semidiettforing .

Vi er vant til å ha kraftfor tilgjengelig hele døgnet men er det mulig å bruke prinsippet " måltid " på disse dyrene ? .. Ja det er mulig og hensikten med måltidsforing er å redusere svinnet  vi ofte opplever ved å ha foret tilgjengelig hele tiden .

Det er viktig å være klar over at måltidsforing ikke er det samme som restriktiv foring , nettopp fordi fuglene lærer seg raskt å fylle kroa ved måltidsforing ,så vil ikke foropptaket bli redusert slik som ved restriktiv foring gjør ..

( Restriktiv foring  gjøres hos produsenter av foreldredyr / avl av slaktekylling av den grunn at disse dyrene har en unormal høy appetitt ) . Restriktiv foring brukes da i samsvar med lysprogram og nøye dokumentering slik at foreldredyrene  selv under dette foringsregime ikke lider noen overlast selv om det fores restriktivt.

Det er vktig ved måltidsforing å tilvenne småkyllinger dette gradvis slik at de på samme måte som voksne individer lærer å fylle kroa når foret er tigjengelig for dem .

Måltidsforing er også den metoden som binder deg som eier mest til husdyrholdet .

Det er viktig at foringen gjentas på samme tid hver dag / antall måltider skal ikke avvikes  og at det gis nok tid for fuglene til å innta foret før det igjen fjernes . 

Ved denne metoden er det ikke vist noen nedgang i veksthastighet eller verping hos fuglene  viser flere forsøk som er gjort ,men kontinuitet er her svært viktig .

Like viktig er det at dyrene sysselsettes med annen aktivitet mellom måltidene slik at forsøk tilfredstilles også ved denne metoden .

Kan jeg lage mitt eget for til hønene  ? Er det mange som spør meg om og ja det kan du 🙂 .

Det er da viktig at du setter deg inn i hva næringsbehovet vil være for dyrene dine og at alle får i seg den næringen de trenger .

Ved å tenke gjennom hva kraftforpellets inneholder kan vi selv sette sammen dette .

Foret skal da inneholde korn ,mineraler ,kalk ,vitaminer ,protein ,sporstoffer  , salter og det skal ha en struktur som fremmer appetitten .

Foret skal være av god kvalitet og på ingen måte være næringsfattig . Vil du gjøre dette må du beregne å ha stabil tilgang til råstoff å lage blandingen av og blandingen skal % vis bestå av det samme hver dag .

Går du f.eks tom for hvete / havre må det fremskaffes et tilsvarende korn for å dekke dyrenes behov . 

Her er en oversikt over hva kraftforet består av ( oppgitt i mengde  ,eller % , milligram  pr kg ) .

 Omsettelig energi , MJ : 11,7 

Råprotein % : 16,8

Arginin % : 0,81

Isolecuin % : 0,63

Lysin % : 0,79

Metonin % : 0,39

Metonin og Cystein % : 0,71

Treonin % : 0,55

Tryptofan % : 0,17

Valin % : 0,66

Linosyre % : 2,3

Kalisum % : 3,9

Fosfor % : 0,60

Tilgjengelig Fosfor % : 0,42

Klor % : 0,16

Natrium % : 0,16

Kalium % : 0,14

Magnesium % : 0,05

Kopper mg : 5

Jod mg : 0,5

Jern mg  : 25

Mangan mg : 100

Selen mg : 0,2

Sink mg : 60

A- Vitamin ( IU 2 ) : 10 000

D -Vitamin ( IU2 ) : 2500

E -Vitamin (IU2) : 30

K - Vitamin mg : 3

Kobalaminsyre mg : 0,025

Biotin mg : 0,05

Folsyre mg : 0,5

Niacin mg : 30

Pantotensyre mg : 10

Pyridoksin  : 3 mg

Riboflavin  : 4 mg

Tiamin  : 1mg

Kolin  : 400 mg

 Det sier seg selv at det kreves et godt hode , nøye nedtegnelser ,en god gramvekt og ikke minst interesse for å lage sitt eget kraftfor . Ingen umulighet altså 🙂 .

Hva menes med grov for og hvorfor gir vi det .

Grov for er for eksempel tørket gress ( høy ), silofor og rotfrukter .

 Grovforet kan spres i fortroa ,henges opp i kurver eller i annet egnet materiale .

Hvis hønene ikke er vant til grovfor må de tilvennes dette og det skal skje gradvis . Grovfor er svært populært hos høns og for mye av dette vil gi de for lite kraftfor som også er viktig .

Grovforet skal alltid være av god kvalitet .

Beite , høy og silo gir sysselsetting for hønene i tillegg til fin farge på eggeplommen .

Kraftforforbruket går ned med ca 20 % når hønene har gått på godt beite . Grassmel av kløver eller luserne kan blandes i foret i små mengder for å gi gul farge på plommen .

Råproteininnholdet er relativt høyt og proteinsammensetningen er god i slikt grovfor . Grønt frisk gressbeite er en veldig god løsning for de fleste av oss som har høns på hobbybasis .

Rotvekster er velegnet vinterstid og hønene får god sysselsetting og vitaminer . Kålrot og gulrot gir gule plommer.

 Kålplantene har god aminosyresammensetning , men proteinnivået er ike så høyt hos disse vekstene . 

 Det viser seg gjennom forskningsforsøk at høner som har fått 25 gram pr dag har en bedre ytelse sammenlignet med høner som kun går på kraftfor .