HVA ER SÅ EN RASE STANDARD ..
Rasestandard er et teoretisk verktøy som definerer (beskriver) hvordan et dyr av en bestemt rase i teorien skal se ut, for eksempel fjørfe. Rasestandarden gir et idealbilde av dyret, men ofte beskrives også uønskede, eksteriørmessige, anatomiske feil og mangler. I noen grad omfatter også en rasestandard dyrets psykologiske- og bruksmessige egenskaper, samt hjemland og opprinnelsesland. Hjemlandet er i så måte det land som har ansvaret for rasestandarden, men man må være klar over at en rasestandard allikevel kan variere fra land til land, ikke minst som følge av nasjonal praksis.
STANDARDENS VOKTERE ..
Rasestandardenes voktere er gjerne internasjonale og nasjonale registre, f.eks. ulike lands rasedyrforbund eller avl- og oppdrettslag.
Såkalte eksteriørdommere (også kalt dommere) blir trent opp i å tyde og tolke rasestandardene, for derigjennom å kunne bedømme de dyr som stilles ut opp mot denne. En slik utdanning tar gjerne mange år å fullføre. Dommerens objektivitet og fagkunnskap (erfaring og kunnskap) er selvsagt svært viktig for resultatet, og derav rasens utvikling og framtid.
HVORDAN BEDØMME ET DYR UTFRA EN STANDARD .
Hvis man har en bestemt rase som man gjerne vil ha en god standard på er det viktig å " lære seg rasen " .
Det første man da må se på er hva standarden sier om dyrets særtrekk ( kardinalpunkter ) .Disse punktene er da de som framhever dyrets rasetypiske uttrykk .
Eksempler på kardinalpunkter er da ( DVERG KOCHIN ) .
1 : Fjærstruktur
2 : Kroppsform
3 : Fotbefjæring
RASEKJENNETEGN .
Hane :
Kropp : Særdeles bred og vel avrundet til alle sider ( 1x1x1 = like høy som bred som lang ) Rasen skal da gi inntrykk av å være som en rund fyldig ball .
Hals : Kort med bred fyldig beheng ,som går godt utover skuldrene ,halsen form skal være vel avrundet .
Rygg : Bred og kort, stigende mot halen uten innsnevring ved haleroten .
Skuldre : Brede, ikke fremtredende .
Vinger : Små men brede ,tett inntil liggende og bæres vannrett godt innhyllet i sadelbehenget .
Sadel : Fyldig godt utviklet beheng ,bredt og godt inntilliggende .
Hale : Består av brede, korte styrefjær der er innordnet i sirkelform vel tildekket og godt utfylt med brede dunrike fjær hvor 2/3 av fjærene skal være dunaktige med 1/3 av fjæren er bløt og smidig i hele sin lengde .
Bryst : Bredt ,fyldig og dypt båret lett fremover .
Buk : Fyldig og dunrik .
Hode : Forholdsvis lite men ikke for smalt .
Ansikt : Rødt og glatt , kun fjærsatt over øyne med små fjær eller hår .
Kam : Liten opprettstående enkelt kam med små fine regelmessige tagger på en fast godt ansatt kambase .
Hakelapper : Små vel avrundede med et fint vev , røde .
Øeskiver : Små ,runde og røde .
Øyne : Livlige og gule på farge .
Nebb : Kort , kraftig og gult på farge . Ved fargene sort ,blå og øvrige mørke fargevarianter tillates hornfarget overnebb men gult bør tilstrebes i alle fargevarianter .
Lår : Kraftige ,korte og rikelig befjæret med kraftig putedannelse med bløte dunrike fjær .
Løp : Korte med kraftig befjæring og de skal være gule på farge . Ved mørke fargevarianter er litt mørkere farge på løp tillatt men fotsålen skal alltid være gul .
Tær : Midt og yttertær skal være kraftig befjæret .
Hane vekt : 850 gram
Høne vekt : 750 gram .
Egg :
Minstevekt : 30 gram
Idealvekt : 33 gram
Skallfarge : Brun
Ringstørrelse
Hane : 16 mm.
Høne : 15 mm.
Alle disse detaljene skal være på plass for å si at et dyr har rasetypisk uttrykk 🙂.
GRAVERENDE FEIL : Dårlig vingebæring ( bantamvinger ) , for lang og tynn hals , for lang og tynn hale , for smalt og for høyt båret bryst samt helt sort eller langt / tynt nebb ,Lyse øyne eller brutt øyeiris , hvitt i øreskiver , forstor og grov kam eller hakelapper og annen beinfarge enn forskrevet i standarden .
Dette er da en beskrevet standard for dverg kochin og alle godkjente skadinaviske raser har sin standard 🙂 .