I flere sammenhenger så støter vi borti misforståelser når vi skal bekrive med ord hva vi mener også innenfor denne flotte hobbyen .

Derfor vil jeg her ta for meg faguttrykkene som vi bør kjenne betydningen av .

Å bruke riktig uttrykk er med på å gjøre oss bedre i vår kommunikasjon enten vi skal selge dyr ,beskrive alder ,beskrive sykdom / organer også videre  .

Hvis  jeg skal beskrive hvordan min flokk er sammensatt eller skal selge noe dyr bruker jeg da disse betegnelsene .

Flokk = 2 .8 .5 ( Oversatt blir det da slik )

2= haner

8= voksne høner

5= kyllinger.

Så hvis jeg eksempelvis skal selge flokken så blir dette beskrivelsen i min " annonse " .

Hønseflokk selges samlet av rase Brhama består av 2 .8 .5 til pris ...

Hvis jeg skal selge kun høner og kyllinger vil " annonsen"  bli slik

Selger Brahma 0.8.,5 ( ved hjelp av tallene her så ser man da at jeg selger ingen hane men 8 høner med 5 kyllinger )  .

Selger jeg kun kyllinger ser det da slik ut . Brahma 0.0 .5  10 uker gamle selges til pris .. 

Det kan virke bagatellmessig og unødvendig synes nok mange men skal du f.eks handle på utstilling , i andre land osv vil disse betegnelsene  beskrive hva som selges og da er det greit å vite hva tallene " forteller " kjøper .

 I andre forum som er mer av det profesjonelle slaget brukes disse betegnelsene konsekvent når det skal beskrives hva som skrives .

Man skulle ikke tro at det er vanskelig å bruke riktig ord på et dyr men i vårt moderne samfunn med et uttall sjargonger ,talemåter ,dialekter osv... kan dette også by på utfordringer og noen ganger frustrasjon fra de mer drevne fjørfeholderne 😉 .. så en liten innføring kommer her .

Hanndyret = Hane

Hunndyret = Høne

Daggammel = kylling klekket de siste 24 timer .

Kylling =  fra 1 uke til 8 uker gammel .

Ungfugl = fra 8 uker til verpeklar alder .

Oppverping = Høne som straks er klar til å verpe sitt første egg .

Toppverping = Hønes som befinner seg i sin mest produktive verpeperiode .

Verping = legger egg ( de føder ikke ) .

Leggenød = Høna har et egg som sitter fast .

Klukkhøne = Høne som ligger på egg og ruger .

Kyllingfører = Høne med egne kyllinger .

Når man kommer borti sykdom kommer ofte Mattilsyn / veterinær inn i bildet og det er ikke alltid lett å forstå akkurat hva som menes når disse forklarer hva ,hvordan osv så her kommer noen uttrykk med beskrivelse av hva betydning er/ har  .

De sykdommene vi oftest treffer på er virus sykdommer .

Luftbårent = Virus spres via luft 

Kontaktsmitte = Spres via dråpe/ nærkontakt mellom individ .

Vektor = Smittepredning via person ,utstyr , transport .

Virulens= Beskriver hvor stor egenskap et virus eller mikrobe har til å fremkalle sykdom . Ofte beskriver vi sykdom som at den spredde seg raskt i flokken eller det tok lang tid før alle indivdene ble syke . Dette er da virulens vi da beskriver .

Inkubasjonstid = Inkubasjonstid betegner den tid det tar fra dyret blir smittet av en sykdomsfremkallende organisme til dyret viser symptomer på sykdommen. Det kan gå ganske hurtig eller meget langsomt. Dette beskrives ofte når det kommer til fjørfesykdommer og er en indiksjon på hvor " farlig" en sykdom er .

Rask inkubasjonstid og en høy virulens er da det vi frykter mest og som gir de forskjellige sykdommene kategoribetegnelse .

 A = Svært stor skadepotensiale / sanering av alle dyr ( høy dødlighet ) .

B = Stort skadepotensiale men kan kontrolleres ( moderat dødlighet ).

   C = Skadepotensiale men svakt i omfang ( lav dødlighet ).

Karantene = Individer som holdes i karantene skal fysisk ikke ha noen kontakt med andre indivder . Det kreves strenge hyigenerutiner for at en karantene skal fungere og hindre sykdomspredning .En karantene må vare over en gitt periode for å forhindre spredning av eventuell sykdom .

Dyreholdet kan også bindes i karantene noe Mattilsynet har myndighet til ved mistanke om sykdom i dyreholdet . Denne karantenen fungerer da på følgende måte .  Kjøp/ salg  av dyr / egg er forbudt ( omsetningsforbud ) , ingen besøk av personer som ikke er bundet til dyreholdet . Det er heller ikkke lov å flytte dyr til annen plass enn de fasiliteter dyrene allerede befinner seg i . Alt av avfall fra dyreholdet skal håndteres etter veiledning fra Mattilsynet .

Skjellett og bevegelses systemet består av følgende : 

Ryggrad , ribbein , brystbein ,skulderbelte , forlem ( vinge ) muskler for flyging , bekken ,baklem ,luftfylte knokler ,margbein og knokkelvekst .

Førdøyelse :

Lagstruktur i fordøyelseskanalen ,munnhule og svelg ,spiserør ,kro ,magesekk ,krås ,lever ,tynntarm ,blindtarmer og endetarm ,kloakk ,nyrer .

Lunger og luftveier :

nesehule og bihuler ,svelg  ,lydorgan ,lunger og luftsekker .

Hunnkjønnsorganer : 

Eggstokk ( ovarium ) ,eggledertrakt ( infundibulum) ,magnum ,eggpasset ( isthmus) , skallkjertel ( uterus ) ,vagina .

Hannkjønnsorganer : 

Testikkel ,utførselsgang ,ytre kjønnsorgan ( proctodeum ) .

Hud og fjær :

Fjær, nebb ,sporer ,skjellhud ,halekjertel ( gompkjertel ) ,rugeflekk ,tråputer .